en ferie i mai
av vaarloek
jeg har vært i Marokko. det var varmt. herreløse dyr. søplete. hyggelige folk. alle vil hjelpe til. og så man passes på, ikke sant.
jeg landa og venta på flyplassen i sola. blei henta, satt i baksetet nordover, forbi Agadir, forbi Banana Village, til Taghazout. neste dag lærte jeg viktigheten av å fordele solkremen jevnt og regelmessig. fire dager senere ble jeg skrubba ned til babyhud av ei dame i et hammam. da begynte den solbrente huden min å flasse av. ny opplevelse (jeg har aldri vært så solbrent før). det var også en ny opplevelse å bli innelåst på et offentlig toalett. hvis gåta er: hvor mange marokkanere trengs for å få ei innelåst jente ut av toalettet, er dette svaret: ei til å oppdage den innelåste jenta og hente hjelp, en til å hoppe inn og løfte jenta ut og over døra og en til å ta imot på andre sida. på en plaststol. han hjalp sikkert han andre over også.
jeg sa «this is scary», for det var langt ned fra toppen av døra og til gulvet. akkurat da jeg hadde landa kom Tiril inn. «koffør krøyp du ikkje bare under?», spurte hun. helt ærlig, jeg vurderte det, men så slo det meg at tanken på å bli sittende fast under døra var mer flaut enn å måtte bli løfta ut. eller bare være innelåst og bli frigjort på en annen måte.
ellers har jeg utvikla et usunt forhold til sukrete myntete, lært meg ukedagene på arabisk (sliter litt med torsdag, bare), tatt bilder av mange geiter, sett enda flere, spist mye lyst brød og blitt kvalm av lukta av tusenvis av nye skinnvesker (og andre skinneffekter) inne på markedet i Rabat. egentlig skulle jeg kjøpe ei skinnveske, det var en plan, så jeg hadde ei som kunne matche de nye sandalene jeg kjøpte før jeg dro nedover (og fordi jeg har mista alle prinsiplene mine, nesten alle), men lukta av tusenvis av nye skinngreier fikk meg på andre tanker.
må tråle bruktbutikker og loppemarked i stedet.
myntete, solskinn, balkong og bølgesus. ikke feil måte å tilbringe en hvilken som helst søndag på.
å ha eksamen i ti dager, derimot. det er alltid feil.
men det må gjøres.
så er det over.
det går alltid over.
tingene som ikke er 
Hei Marie,
Jeg jobber for et link firma her i England, og lurte pa om du kunne tenke deg og samarbeide med oss?
Om du har noen sporsmal eller er interessert,
ta gjerne kontakt!
hadde kanskje vært lettere å ta på alvor om du ikke hadde kalt meg «Marie». weeell.
haha.. løfta ut av dassen. Har du noen feriebilder av det.
nei! det er jo helt krise. skulle jo tatt bilde av redningsmennene mine, men jeg var så forfjamsa da jeg kom ned, og tiril kom inn og bare «øh, du va faktisk låst inne på dassen» at jeg bare … takka og forsvant inn på et do MED papir. haha. djises.