mareritt
lungene mine er tette, anstrengte
drømmer om flodbølger, karrer meg opp mjuke fjellskrenter, tør ikke se på vannet som skyller over husene og menneskene og alt jeg kjenner langt der nede, alt forsvinner og jeg karrer meg opp en mjuk fjellside (mose, planter, tøy?) og lukker øynene
våkner, gisper etter luft, nesten, prøver å løfte hodet, åpne øynene, men kroppen er så tung, hodet er så tungt, å våkne er så tungt
jeg velger å kalle det «eksamensdepresjon»
tingene som ikke er 