there is a wait so long you never wait so long

by vaarloek

jeg var ca søtten år, hadde vært i Tromsø, sikkert noe med AUF, kan ha vært Ungdom mot Eu, men jeg holder en knapp på det første alternativet, og det var mørkt ute, det var høsten eller våren, i alle fall vinterhalvåret, og jeg hadde vært innom Feedback, jeg hadde kjøpt Pixies-plater, jeg satt på hurtigbåten og så ut vinduet på ingenting, svart, så på meg selv, dagdrømte, jeg tror det må ha vært etter årsmøtet i Troms Arbeiderparti, faktisk, så jeg var ca atten år, hadde brune vintersko med litt platå, ei lys dongeribukse med sleng og ei grønn kåpe jeg fremdeles har hengende i skapet, tynnslitt og egentlig klar for sitt neste liv (men noen ting holder man fast på, lenge), herregud, så mange år sia, men jeg husker at jeg satt ved vinduet, og utafor vinduet var det svart, mens båten gikk over havet og bølgene slo mot skroget, og jeg hadde Pixies på øret, og når denne låta kom på klarte jeg ikke la være å smile