den første sommerdagen

dro vi over fjellet for å gå gjennom eksamen vår,en siste gang, bare at vi må ta en runde i morra igjen, så klart, pirk pirk pirk, men det er greit, det gjør ikke meg noe, å rette sin egen eksamen i sånne omgivelser, det er helt greit liksom, helt ok, jeg lå med nesa nedi ordene våre, lot som om det ikke vrimla med maur og edderkopper i gresset under meg, kjente noe krype på meg, fant ei bille, ei gullbille, ei svær gullbille, de var verdt mye, den gangen da vi samle biller og marihøner fra trærne nedfor skolen, på veien hjem, putta dem i fyrstikkesker, jeg har glemt hvorfor, kanskje skulle vi bare være kjipe med dem, se hvem som overlevde til enste dag, eller kanskje prøvde vi å fange flest, kanskje var det et spill, den med flest biller vinner, for jeg husker at gullbillene, de var verdt mye

denne ville gjort meg til vinnaren

Reklame

den første sommerkvelden i 2011

jeg har bytta rom. den nye senga gir meg astmaanfall. sitter i senga på gamlerommet, som en gang var nyrommet, og ser ut på fjorden. jeg har sett mye på fjorden i år. den har vært lyseblå, grålig, rosa. den har vært blikkstille, kollsvart, skumkvit. noen ganger har jeg ikke sett den, bare sett lysene fra naboøya, ferga som krysser sundet. i dag kom den første sommerkvelden snikende. det er fremdeles lyst ute (som det er hvert år på denne tida). jeg gikk ned til svabergene og satte meg med høyresida vendt mot sola. den var så skarp at jeg måtte myse litt med øynene. klokka var ca 21:00. terna var hissig som vanlig, ute på skjærene, et evig leven. terna er av de som roper høyest. ikke roper heller, men konstant lager lyd. høyest. i 2006 valgte norsk ornitologisk forening terna til årets fugl. men i år er det 2011.  jeg hørte på ternene, så de fly over holmene og havet, mens mer og mer tang kom opp av vannet, eller ble igjen når vannet trakk seg tilbake.

tang. brunt sjøgress. vi burde spise den, som de gjør i japan.