nobody moves, nobody gets hurt

by vaarloek

for ti år sia hørte jeg på alternativ americana, stort sett

jeg sto i vinduet, så ned mot fjorden, det var vinter, det var mørkt, så bare lys som blinka nede ved fjæra, ferga som dro over til naboøya, lysene på andre sia, vurderte å slenge på meg sko og jakke og springe ned til havet, ned til vannet, som Ed Kowalczyk sang

og enten hørte jeg den akustiske versjonen av Dolphin’s Cry før jeg sovna, eller så hørte jeg August and Everything After og grein når Adam Duritz sang Raining in Baltimore, noen ganger når han sang Round Here

alt dette føles lysår unna, men noen ganger bare millisekunder

men nå er det sommer, det er lyst, jeg er ti år eldre, elleve år eldre, times have changed, men jeg ser fremdeles ut av vinduet, ned mot fjorden, hver dag ser jeg ned mot fjorden, hver dag har jeg sett ned mot fjorden, i ett år nå, snart noen måneder til

jeg vet ikke hvor jeg skal etterpå

men jeg tror det involverer et annet sted