sommernetter, lykkerus

by vaarloek

jeg har tidenes uke. alt. tidenes. oslo var gøy. festspillene enda gøyere. og jeg som ikke engang var særlig gira da jeg dro hjem, jeg var litt sånn, festspillene liksom. been there, done that. og jeg har jo det. men alt er annerledes i år. jeg er annerledes. jeg vet ikke hva det er, eller hvorfor, men jeg trenger ikke søvn for tida, jeg går rundt og rundt og det er fest hver kveld og det er tidlige morgener, noen ganger veldig sene morgener, og jeg er ikke jenta som har hengt ute sent på natta og tatt ei øl, en drink, når jeg visste at jeg måtte opp tidlig neste dag, jeg har alltid vært sliten, og/eller sjuk, men nå går det, nå trenger jeg ingenting, en halvtime på øyet og jeg er klar for mer, det er folk her, gamle venner, nye venner, det er god stemning, og nå har regnet gitt seg og jeg kom hjem fra nach i går halv ett på formiddagen, via artist/arenaansvarligmøte, skoene fulle av pizza og rødvin, natta hadde jeg dansa bort, verden hadde vært så intens, som om lufta fylte alle porene, som om jeg pusta med hele kroppen, og jeg var lett som ei fjær og ingenting føltes skummelt, eller farlig, eller skremmende, eller stressende, alt føltes bare fantastisk, i det store huset i vika, nede ved havet, hoppa på trampolina, dansa på mørkeloftet

dessuten hilste jeg på ragnar olsen tidligere på kvelden og sa jeg var skikkelig fan

mission accomplished, fikk high-fives og applaus da jeg kom tilbake til bordet

det er tydelig at ordet sprer seg, men jeg står for det altså

for tida kan jeg stå for alt