det det gikk i

by vaarloek


på veien hjem, i bussen fra Kvæfjord skytterbane til kulturhuskaia natt til mandag, var stort sett en uregelemessig variasjon av disse tre låtene, med fokus på refrengene (eventuelt de eneste åtte ordene den siste låta består av)

vi burde ha mista stemmen alle sammen

lurer på hvordan psyken til bussjåføren er nå i ettertid …

sykt gode tider. nesten like bra som partybussen hjem fra Trondenes i 2008, da det var boomblaster og en skål med vin på rundgang mellom setene. og såpebobler. det store såpebobleåret. men i år var buss nummer 1 ca stappfull og det var ikke et stille sekund i bussen og det var ikke stille på festen heller, da bandet tok Toto etter flere requests og kjørte på med Rosanna og prøvde å kjøre på med Africa (men ingen kunne teksten før refrenget  og da ga bandet opp) og du vet, er folk fulle og glade nok er de stoka på slagere og ingenting er artigere og beina mine kjentes nesten like lette som på det nachet på brygga i vika og det var bare god stemning hele veien


s å vi endte opp på kaia, til politiet kom og ba oss høflig om å forlate, så vi gikk videre til baksida av hurtigbåtkaia, der vi laga benker av planker og dekk og satte oss ned og fikk ei ti-liters bøtte med kaldvann over oss (og jeg tok en høylydt: herreguuud ka med å bare be oss om å forlate, i stedet førr å kaste vann på oss, fy fan så jævla frekt, det e vel ingen som vet at det bor nån her) (og det gjør det jo heller ikke, det er visst bare hurtigbåtmannskapet sine hybler) (men hvem vet vel det?), så vi gikk videre til kaia som ligger midt i mellom, ytterst der satte vi oss på den eneste benken, på gulvet, vin i sirkulasjon, sola titta frem gjennom skyene, jeg dro hjem i fem-tida, og etterpå blei det visst bading i havnebassenget

la oss si det sånn; det lå i lufta