make me over

by vaarloek

nå er jeg sliten, kroppen min prikker, er nummen, det måtte komme, nothing lasts forever, ikke engang energi, tils lutt dør den vel ut den og, helt, eller vent, hvordan var dette igjen, energi kan ikke forsvinne bare skifte form, men så sier de at universet til slutt vil bli kaldt og livløst og da må jo energien ha forsvunnet, for energi er varme, friksjon, bevegelse, vi beveger oss hele tida, selv sengeliggende beveger seg, blodet inn årene er en ting, alt kroppen gjør for å holde maskineriet i gang, det er en ting, noe annet er at alt vi er er mellomrom som holdes fast av magnetisme, elektrisitet, er det ikke sånn det er, og så disse mikromikromikropartiklene som kan være overalt samtidig, flere steder, de flyr gjennom oss og vi merker det ikke, merker ingenting, vi lever side om side med parallelle univers, det er noen som tror det, det er noen som mener det er vitenskapelig hold for å tro det, at det er den enkleste løsningen, Occam’s razor om du vil, barberbladet som skjærer bort alt unødvendig, Gud for eksempel, han passer ikke inn i den enkleste forklaringen på et fenomen, han er ikke logisk eller troverdig engang, alt har vi skapt selv, reglene, setningene, ordene, vi har skapt alt for å holde oss selv fast, for å holde samfunnet i kontroll, det måtte være en annen kraft å svare til, nå svarer vi ikke til noen andre enn oss selv, våre venner, vår familie, eller, vi svarer ikke til andre enn Staten, og Staten er oss, det er det som er meninga, vi er demokratiet, Staten representerer oss, og likevel er det oss/dem, de bestemmer, vi følger

for noen må alltid bestemme

og noen må alltid følge

jeg tenker at jeg trenger en make-over

en re-invention

det må være høsten som lurer i bakgrunnen, eller i forgrunnen, strengt tatt

det må være høsten som lurer i sommernettene, enda de fremdeles er lyse, overskya kanskje, men lyse, fremdeles lyse

 

Advertisements