stemmer fra undergrunnen
av vaarloek
det har gått ei uke
det har gått over ei uke
det har gått ei uke og et døgn siden vi var i full forrvirring
siden oslos borgere sprang hjem og gjemte seg hos hverandre
siden utøya, snart har det gått ei uke og et døgn og nå er det minnekonsert i oslo domkirke
det er på radioen, på tv
det er minnemarkeringer over hele landet
og roser blir aldri det samme
til ungdommen blir aldri den samme
og mitt lille land blir aldri det samme
men sola skinner i oslo, den har vært fremme her
sola skinner, folk fyller år, nye mennesker blir født, de gifter seg, blir kjærester, engasjerer seg, lever
jeg vil heller tenke på fine ting som det nå
som at i undergrunnen i Kanebogen står det «TÆNK!!» «YOU CAN BE YOU!» og «FRIHET = :)»
tingene som ikke er 
Jeg simpelheten digger bloggen din.
stoooop, i’m blushing! tusen takk :)
Jeg så et nygift par i Tinghuset-området forrige lørdag. De så veldig lykkelige ut, selv om mange rundt dem gråt, og slett ikke av glede. Det er så rart at sånne store ting skjer når enda større ting skjer, liksom. Man må tenke på fine ting i slike tider, det er helt sant. Som gøyal grafitti, yay!
det å ha vært rart. å gifte seg DER forrige lørdag. jeg gikk forbi, så alle menneskene og pressen. unreal.
men som Eskil Pedersen sa; du kan ta de vakreste rosene, men du kan ikke stanse våren. og våren, det er livet som vender tilbake igjen. så livet, det kan ikke stanses. det går videre. midt oppe i alt det triste og forferdelige finnes det fremdeles godt i verden. det må man huske på, søke opp og være glad for! gøyal grafitti er win. og frihet = :)