alt som må fikses

det ligger foran meg i en haug. en usynlig haug, inni hodet mitt, men foran meg likevel. en haug av papirer jeg må finne frem, kopiere opp, skjemaer jeg må fylle ut, telefoner jeg må ta, søknader jeg må skrive. jeg utsetter. får noia av alt det her. uoversiktlige arbeidsmengder og meg, vi er ikke venner. usikkert farvann, vi er egentlig ikke venner vi heller. ikke på denne måten i alle fall. jeg kjenner kontrollen glipper litt igjen. noen uker uten faste rutiner, jobb, og jeg kjenner det glipper litt igjen. fokus. jeg hadde fokus for et par uker siden. nå er det uklart. som om jeg går rundt uten briller, eller linser. eller går meg vill i tåka. noen ganger vil jeg bruke livet mitt til noe fornuftig, bra, morsomt, utfordrende. noe som blir til noe, står igjen som noe. noen ganger vil jeg loffe rundt uten mål og mening, anna enn å se noe nytt, være bohem, impulsiv, wildcard. noen ganger vil jeg ha en travel timeplan, en ta-med-kaffe i hendene, være midt i mellom destinasjonene.

men noen ganger vil jeg bare sitte på en benk utenfor kiosken om kvelden. spise en bøtte pommes frites på deling. snakke om alt, ingenting, alt i mellom. vite at det ikke finnes noe anna å gjøre enn å bare henge rundt.

Reklame

litt bursdag igjen, fremdeles litt bursdag

hurra for meg

i dag har jeg bursdag

tenker jeg feirer om et halvt år

da kan jeg ta 26 og en halv-bursdag

eller 26 og et kvartalsbursdag, kanskje

når jeg har et sted å bo i oslo kan jeg kombinere forsinka bursdag og innflytningsfest

aller helst skulle jeg ønske noen en gang laga overraskelsesfest

sånn, til neste års ønskeliste

lzm

vel vel

hurra for meg

Moonlightpeople

født i Rwanda, oppvokst i Brussel, bosatt i Berlin

flykta fra Rwanda med familien, vokste opp i en adoptivfamilie, klarte ikke tilpasse seg skolene, kasta ut gang på gang, sier groove.no

Barbara Panter

man skal ikke sammenligne, men litt sånn Grace Jones, litt sånn Björk, litt sånn elektrisk

teach me how to sing your ghost town blues
like moonlightpeople do

Black Hole

eller, easy come, easy go

det er alltid noe

så jeg starta dagen med en lang gåtur

bare gikk og gikk, tidlig på formiddagen

det var sol ute, ca tjue grader, give or take

så er kanskje ikke sommeren helt over

eller, den var ikke helt over

nå har det kommet skyer på himmelen. sensommeren takker for seg. det er helt ok. jeg tenker høsten er tiden fo eventyr uansett. eventyr, og endring. kanskje jeg skal leite fram tarotkortene mine. se hva de spår.

det hendte de traff.

og i Amerika synker Louisiana. synker ned i havet. og orkanen blåser oppover østkysten. Manhattan evakueres. kanskje verden virkelig går mot slutten. kanskje konspirasjonsteoretikerne og dommedagsprofetene endelig får inn en. et poeng. et mål.

jeg tror jo ikke det.

men akkurat nå føles verden utrygg igjen. som for ti år sia. som om det som venter rundt neste sving uansett er verre enn du tror.

det er nok bare fokuset. det er nok bare det man legger merke til. blir obs på. jeg skal prøve å legge mer merke til blomstene, heller. så lenge de er her.

det er høst, jeg hører på Elliott Smith

men herregud da

mannen hadde oksen Ferdinand på armen

Ferdinand, som heller ville sitte i ro og fred under et tre og lukte på blomstene, enn å sloss med tyrefekteren

says it all

<3

og Good Will Hunting

kvelden jeg spiste popcorn for å etablere en slags felles base

jeg hadde en Nokia 3210

verden var fremdeles analog

den føltes annerledes

vi leide videokassetter, fremdeles

jeg hadde en walkman

og piratkopierte kassetter med Eminem og Dr. Dre

og Elliott Smith laga musikk til Good Will Hunting

jeg så filmen sommeren 2000

jeg begynte ikke å høre på Elliott før etter at han døde

og når var det, tre år senere, 2003?

når jeg ser live-opptrednene hans får jeg vondt i hjertet

alltid

prehistorisk stil

vurderer å resirkulere mammas gamle briller

sånn, seriøst

helt seriøst