alt som må fikses

by vaarloek

det ligger foran meg i en haug. en usynlig haug, inni hodet mitt, men foran meg likevel. en haug av papirer jeg må finne frem, kopiere opp, skjemaer jeg må fylle ut, telefoner jeg må ta, søknader jeg må skrive. jeg utsetter. får noia av alt det her. uoversiktlige arbeidsmengder og meg, vi er ikke venner. usikkert farvann, vi er egentlig ikke venner vi heller. ikke på denne måten i alle fall. jeg kjenner kontrollen glipper litt igjen. noen uker uten faste rutiner, jobb, og jeg kjenner det glipper litt igjen. fokus. jeg hadde fokus for et par uker siden. nå er det uklart. som om jeg går rundt uten briller, eller linser. eller går meg vill i tåka. noen ganger vil jeg bruke livet mitt til noe fornuftig, bra, morsomt, utfordrende. noe som blir til noe, står igjen som noe. noen ganger vil jeg loffe rundt uten mål og mening, anna enn å se noe nytt, være bohem, impulsiv, wildcard. noen ganger vil jeg ha en travel timeplan, en ta-med-kaffe i hendene, være midt i mellom destinasjonene.

men noen ganger vil jeg bare sitte på en benk utenfor kiosken om kvelden. spise en bøtte pommes frites på deling. snakke om alt, ingenting, alt i mellom. vite at det ikke finnes noe anna å gjøre enn å bare henge rundt.