ting jeg tenker på i denne byen

by vaarloek

været er stadig fantastisk, gradene ligger på sommersiden, altså over 12, stort sett hver dag, hele dagen, og sola er framme, eller skyene er lette, himmelen aldri langt unna, og lufta er frisk, lufta er den friskeste, jeg puster inn og lungene mine blir lykkelige, og hjernen min ekstatisk, det er utrolig, det er helt utrolig, det er en rus basert på oksygen og renhet, på blikkstille hav, fjell som fremdeles er snøfrie, trær som såvidt har begynt å gulne og rødme, følelsen av å gå langs slitte asfaltveier og sparke stein etter stein, føle seg stadig lettere

jeg løper på tredemølla nede på treningssenteret, ved siden av meg henger unge gutter, har treningshangout, og det er fredagskveld, utfor vinduet, nede på asfalten, hører jeg lyden av skateboard som slår mot bakken, og jeg prøver å snu meg, kanskje av gammel vane, se hvem det er, for jeg måtte alltid se hvem det var, da jeg var yngre og bodde i denne byen, hørte lyden av skateboard mot asfalten, måtte alltid snu meg etter den, titte rundt hushjørnet, se hvem det var, hvem av saggeguttene det var, for alle som skata sagga da, gikk i No Fear-gensere og skatesko, nå sier vi sneakers, det er same same, alt er det samme, samme, noen ganger er det som om tiden har stått stille, men jeg vet at den ikke har det, og jeg vet at det er annerledes, og jeg vet at ting forandrer seg, hele tiden, alt forandrer seg, selv da jeg var fjorten og tiden sto stille gjennom femten, seksten, søtten, da alt føltes enormt og eksplosivt og forvirrende og nytt, så var det likevel som om det alltid kom til å være sånn, at vi alltid kom til å være der, at vi aldri kom til å bli noen andre

Advertisements