rapport fra en FrP-kommune

av vaarloek

Sånn, helt plutselig nesten, ble Harstad mørkeblå.

På en måte er det ikke overraskende, Harstad har aldri vært en bastion for sosialister, sosialdemokrater eller kommunister. Tvert om var Harstad lenge en Høyre-bastion. Vi er en temmelig lyseblå by. Lilla at best, kanskje. Men da stemmene var talt opp mandagskveld, hadde FrP 34 prosent av stemmene. 34 prosent av de 63 prosentene av befolkningen som avla stemme, stemte på FrP. Det er en oppgang på 11, 3 prosent fra forrige kommunevalg. Ca 5 fra stortingsvalget i 2009. Så nei, det er ikke overraskende at FrP er stor i denne lille, rare, fine, teite kommunen jeg er fra og for tiden befinner meg i. Harstad har alltid vært en smule reaksjonær og konservativ. Kanskje er det typisk småby, jeg vet ikke. Men saken er den i år, at FrP på landsbasis har gått kraftig ned. De er halvert, om ikke mer. (YES). I Harstad derimot, i Harstad vinner de valget.

Og hvorfor? Hva er det som gjør Harstad så annerledes?

Jeg banner på at det hele handler om Veipakke 2. Jeg er ikke alene. Jeg tror alle i byen er enige om at det er det slaget har stått om.

Høyre-ordfører Helge Eriksen med Høyre i ryggen, med ja fra AP og SV, gikk inn for denne veipakken, som skulle gi oss bedre veinett, bedre veistandard, gang- og sykkelstier (som er en seriøs mangel i denne byen) og en tunnel gjennom Harstadåsen. TUNNEL, hørte folket, og tenkte wtf. Så fikk de vite at dette skulle finansieres med bompenger. Oh no! Betale for å få bedre veier, det er Staten sin jobb! FrP dro fram fingeren og rista på den og på hodet og sa at «det var da bare å knipse med fingrene så fikk man penger fra Stortinget, null stress». Og hva skal vi nå egentlig med bedre veier og en tunnel, det er jo ikke som om vi har befolkningsvekst eller som om vi VIL ha befolkningsvekst heller, nei, gudbevare Harstad som en liten halvdød kystby, som vi alltid har vært og alltid må være, change, hva skal vi med change, det er Obama sin greie, vi vil helst bare ha det som det alltid har vært, så har vi noe å klage over i det minste.

…

Ok. Jeg var kanskje ikke superpositiv til denne bomringen jeg heller. Men jeg skjønte oppriktig talt ikke hva greia var. Hvorfor vi skulle ha tunnel, og hvorfor det blei hviska og tiska og foreslått firefeltsvei når alt NAF mente vi trengte var noen rundkjøringer. Opplysningsarbeidet har ikke vært supert. Og kanskje burde det heller ha vært en folkeavstemning, med tanke på fadesen med fjernvarmeanlegget som nå begynner å ta form midt inne i Harstadbotn, det som ingen helt skjønner hvem som bestemte at skulle hit. Kanskje ikke så lurt å trø en veipakke med påfølgende bompengekostnader nedover hodene på byens, og la oss bare slå det fast med en gang, treige befolkning (for det er det Harstad er kjent for å være, en by av treiginger) som aldri har vært særlig positiv til nyvinninger av noe slag, har vi vel?

Ikke såvidt jeg har fått med meg i alle fall.

Så da vi gikk til valg på mandag, handla det ikke så mye om kommunepolitikk generelt. (Og, la oss innse det også, kommunepolitikken og lokaldemokratiet er vel ikke hva det engang var, takket være sterk sentralstyring over kommunens oppgaver etc). Det handla ikke så mye om hvem som burde bli ordfører (bortsett fra hvem som IKKE burde bli ordfører, for ingen vil ha en ordfører som pålegger befolkningen ekstrakostnader på ca 500 kr (men obs, jeg husker ikke hvor jeg har dette tallet fra, garanterer ikke at det stemmer) i måneden, såklart. Og la oss ikke glemme det der med å gå totalt i mot folkestemninga, det skader nok litt det også).  Det handla ikke om vi identifiserte oss med mest med det og det partiet, likte de og de folka, trodde de kunne gjøre en bra jobb, mente at det handla om verdivalg også. Neida.

Da vi gikk til valg på mandag, handla det om en ting. Ja til bomring. Nei til bomring.

Kommunestyrevalget ble ei folkeavstemning på om vi ville ha veipakke 2, med bomringen.

Noen sier det er bra. At det betyr at lokaldemokratiet fungerer. De som styrer har bestemt noe. Folket er uenig, og sier i fra. Men noen andre er uenige. Jeg er uenig. Burde det vært folkeavstemning om veipakke 2? Antageligvis. Burde kommunestyrevalget blitt avgjort på denne ene saken? Definitivt ikke.

Så da sitter vi her da. Med et fryktelig sterkt FrP i fire år. Med et nesten like sterkt AP. Med et skadeskutt Høyre (for bomringmotstanderne derifra flykta nok til FrP, og kanskje litt til Venstre, som i Harstad ikke synes veipakke 2 var så miljøvennlig likevel, selv om den la opp til bedre veier, flerfoldige km med gang- og sykkelstier og økt satsning på kollektivtrafikken, samt at en tunnel faktisk ville fått ned eksosen i byen, og kanskje også avlasta noe av støyen, for hei, jeg har prøvd å gå ned langs Storgata mens bilene kjører forbi og føre en samtale, og det kan ikke snakkes, det må ropes). Med en forunderlig samling av bomringmotstandere i FrP, Rødt, KrF og Venstre (og hvor SP står, det er jeg faktisk ikke sikker på). Med et svakt, svakt SV, som i landet generelt.

Og med en framtidig drakamp om ordførervervet. Om mandater. Om samarbeid. Herre jemini.

Det blir interessant, om intet annet.

Reklame