American Horror Story. Freaker meg ut midt på dagen! med en gang jeg sto opp omtrent. klokka var ca ti, som den alltid er når jeg har vært full og sovna før seks. fire – fem timers søvn, standard. nå har jeg brukt formiddagen på å se alle episodene av American Horror Story. egentlig burde jeg venta til kvelden, når det er mørkt, bare for full effekt. men dette er creepy goodness. jeg lover.
takk til eirin for tipset!
It moves my heart to see your awakened faces;
the look of “aha!”
shining, finally, in
so many
wide open eyes.
Yes, we are the 99%
all of us
refusing to forget
each other
no matter, in our hunger, what crumbs
are dropped by
the 1%.
The world we want is on the way; Arundhati
and now we
are
hearing her breathing.
That world we want is Us; united; already moving
into it.
jeg er litt off
jeg dro til treningssenteret etter teorikurset, mest for å fortjene en runde i steamdusjen
ah, steamdusj
jeg tror det er det som kommer til å redde huden min denne vinteren
et par runder i uka, singapore-tropefuktighet, intensivt og forsterka i noen minutter
jeg merka da jeg sykla de fem-ti minuttene til jobb i dag, at kondis, kondis er noe som forvitrer fort
sånn forøvrig
men selvfølgelig er denne finere på svensk, men se på videoen da, se så fin videoen er da
jeg sitter i forsetet i en kjøreskolebil og sier «skift» «skift» «skift» og han skrur langlysene på, langlysene av, nærlysene på, nærlysene av, over Kvæfjordeidet, ned mot Borkenes, så tilbake igjen
det er frost på bakken, rim, kvitt og glitrende, og det er kaldt, jeg går med to skjerf og har leggvarmere i veska, just in case (og det ble en case), og når vi (og vi er jeg og kidsa og kjørelærerne) er ute ved Møkkelandsvannet (som sikkert ikke egentlig har så mye med møkk å gjøre, kanskje heller en omskriving av Mikkel, Mikal, Mekkal, jeg veit ikke, jeg bare gjetter, det bruker jo å være sånn, stedsnavn er sjelden entydig, men kanskje det er møkk, møkkeland, men uansett) er det mye kaldere enn inne i byen, det er jo med vannet, lufta er is, eller kjennes sånn ut, og himmelen er full av stjerner, jeg kan nesten skimte Melkeveien, og senere ser jeg et svakt nordlysslør like over horisonten
Annie Clark. Eller St. Vincent.
Akustisk og slow versjon av Surgeon.
Jeg liker begge. Begge er bra. St. Vincent er bra. Annie Clark er bra.
jeg sitter på hurtigbåten igjen. havet er krusete. kvite bølgetopper innimellom. fjellene er høge, de høyeste nesten halvveis dekket med snø, eller et lett dryss. du veit at vinteren er på vei. at den nordlige halvkula tipper unna sola, mer og mer for hver dag. det skjer hvert år, ikke sant. det går noen måneder, så tipper den andre veien igjen og det blir lyst, hele døgnet. men nå er det vinteren som er på vei. vinteren og to måneder med mørke dager. desember. desember er en knapp måned unna. 2012 er to måneder unna. jeg lager planer som jeg endrer hele tida. når folk spør hva jeg gjør nå, sier jeg bare «æ skal ta lappen». en mission. jeg skal ta lappen, og ha det moro, og puste. og ta hurtigbåten til tromsø litt oftere.
(internett forsvant. nå er jeg hjemme)
tromsø
gamle venner
nye venner
baklengsklapping
dans dans dans
gin tonic, moscow mule
veggislasagne
kaffe, kaffe, te
tromsdalstinden i nysnø og solskinn
lørdagsfrokost og søndagsfrokost med vertskapet
frost på asfalten
frostrøyk i lufta
en pose med blandevann
og nach på Løkta
tingene som ikke er 