det er ikke noe å grue seg til, prøver jeg å si
av vaarloek
det har blitt oktober, jeg våkna en morra og det hadde blitt oktober i løpet av natta, og med oktober kom vinden, og regnet, og løvet som blåses av trærne, og skyene, oktober kom med skyene, skyene og regnet, men det har jeg jo sagt alt, og det er så tydelig hvordan vinteren lurer rundt hjørnet, og folk sier de gruer seg, det blir så mørkt, det blir så kaldt, det blir så tungt å stå opp, det varer så lenge, men jeg gleder meg litt, jeg kjenner det, for etter vinteren kommer våren, etter to måneder med mørketid, med stjerner dagen lang, med nordlys og frostrøyk og gatelys som står på hele døgnet, så kommer sola tilbake, sniker seg opp over himmelen, fra bak horisonten, under fjellene, sender solstråler over himmelen, hver dag litt lysere, og så er hun tilbake, ho, sola, og så glitrer det i snøkrystallene og når du går langs veien knitrer det i kramsnø, og kinnene blir røde, og du kommer innafor dører og brillene blir duggete av varmen, og så blir det varmere ute, og snøen smelter, og i veien utafor huset vårt borer vårelva seg ned i grusen og det blir grønnere, bjørka spretter, det blir grønnere, og så er det sommer igjen
og det er derfor vinteren er så fin
for den er kald og mørk og har stjerner og snøkrystaller og frostrøyk og desember og nordlys
og gjør sommeren så fantastisk herlig
tingene som ikke er 
Ja! Så fint skrevet! Jeg er så enig. Jeg kan også bli litt redd, på en måte, når jeg tenker på den lange vinteren som kommer. Men så kommer jeg på alle de fine tingene som har med vinteren å gjøre, og som vinteren forårsaker (vidunderlig følelse når vår og sommer kommer, for eksempel) og det viktigste jeg kommer på er at det som alltid bare er å ta et skritt om gangen, og konsentrere seg om akkurat det. Trenger ikke spise hele vinteren på en gang. Går ikke an, en gang.
nettopp! et steg av gangen, prøve å være tilstede i nået. gah! det er vanskelig, men gjør livet så fint og så mye, mye lettere. og når det er tungt, uansett av hvilken grunn, hjelper det å huske at det går over, og når det gjør det kommer den tunge tida til å gjøre den fine ekstra fin! :)
Gruer meg allikevel. Men jula redder mye. Og vinteren kommer uten at man merker det, så ofte tar det en stund før jeg husker at jeg gruet meg til dette. Og da er det gjerne januar allerede.
helt ærlig, den verste måneden jeg vet om er februar. for da er det FREMDELES vinter, og våren så langt unna, og så er det kaldere, på grunn av sola og klar himmel som regel. :P men så hjelper det litt at februar den korteste måneden, selv om den føles lang. desember er bare … mmm.
Men jeg gleder meg bare til vinteren, jeg. Til snø og stearinlys og kaker (for når julen kommer, skal jeg spise kaker igjen). Vi snakket om det i sted, frisøren og jeg, at selv om det plutselig ble oktober og at det betyr at det snart er julemarsipan i butikkene (som jeg ikke liker, men det betyr jo at det snart er jul, ikke sant), at man kan bli litt stresset fordi dagene flyrforbi, så kan det jo være litt fint også. Det er bare om å gjøre å se på tingene som flyr fra rett side av vinduet. Sånn at man ikke blir en tilskuer, liksom. Og da blir jo ikke ting så mørke allikevel.
ja! jeg gleder meg også! gleder meg til det blir snø i alle fall. det er litt trasig med nordnorsk vinter uten snø, blir så fryktelig mørkt :P
Fiint! Gru-gleder meg til vinteren :)
takk! jeg og :)
Åh, ja. Du skrev så fint at jeg nesten begynte å glede meg litt selv.
Du skriver så nydelig, Hanne!
Bloggen din har forsvunnet fra min bloglovin! Men nå har jeg puttet deg inn igjen, der du hører hjemme :)
Eirin: åh, men takk! det er ikke noe å grue seg til, jeg lover :)
Maria: Stoooooop, I’m blushing! takk :) og jeee, halvveis til hundre!