oktober

by vaarloek

det er tirsdag, det har gått noen uker, det er sol ute, fremdeles, eller igjen, etter noen dager med regn, noen dager med vind, det var fredag og  jeg sto på kaia og så hurtigbåten fra tromsø legge til, eller snarere forsøke, kasta inn trossa og forsøke å dra seg inn til flytebrygga de har lagt til, fordi de nye båtene fylkeskommunen bestilte er laga så lette og tynne at de ikke tåler å legge til ei vanlig kai, de skader seg, ja, og så var det noe med at de ikke hadde tenkt på flo og fjære heller, så når det var flo måtte folk sånn ca skli seg ned fra båten mot kaia, så de la ut flytebrygge, flytebrygge!, vi går ikke på flytebrygger nå det er høst og vinterstormer, og båtene er visst så små og lette at de hopper oppå bølgene, sjøl i rimelig vanlig høststormvær, så jeg sto og så på at denne hurtigbåten, Kistefjell, skulle legge til kai, og så fløt den ut igjen, kjørte rundt, kjørte litt tilbake, før den klarte å fortøye, og folk kom av, over et kvarter forsinka, og jeg sto ute i vinden og kanskje var det litt regn også, men mest vind, og jeg filma litt, og flirte litt, og så en sjark kjøre utover fjorden, og kjente at det var på tide å legge tøyskoene bort for denne gang

på fjellene er det snø

som om noen har dryssa melis over dem

og de blå og kjølige, og havet er blått og kjølig, og bjørka har mista løvet, og oppi bakkene er de fleste trærne avbæra, og jeg vet det er feil ord, for snøen har ikke smelta og avdekt veier og mark, men hva sier man da, om trærne, når de har mista alle bladene sine, står med skjelettet nakent igjen, jeg tenker det funker der også, de har bært løvet, nå er de ferdige med det, for denne gang

men noen er fremdeles lysegrønne, lysegule, oransje

gresset er ennå grønt

det er farger overalt, og ennå er det sol