prosjekt «lappen», del 1

av vaarloek

i dag var jeg og søttenåringene, snart atten, på teorikurs.

jeg tror jeg skjønner hvorfor jeg beit så mye negler på videregående.

etter hver ferie kom jeg tilbake med lengre og sunnere negler. en dag på skolen, og de var borte.

det er tempoet. jeg tror det må være tempoet. det går så treigt. burde ikke unge hjerner være kjappere? eller er det bare teknikken det skorter på? måten de tilegner seg kunnskap. avskrift, ord for ord. jeg satt og tvinna tommeltotter, tvinna penna, tegna kruseduller og sjekka mobilen min i et par minutter etter hver eneste slide. helt stille. alle kidsa satt bare der og noterte. ord. for. ord.

ikke alle da, såklart. men du skjønner. de fleste.

og jeg ville bare skrike ut «MEN DÅKKER MÅ JO NOTERE I STIKKORD! STIKKORD FOLKENS! IKKJE HEILE SETNINGE!!!». men jeg gjorde jo ikke det. jeg tvinna tommeltotter og hår, tappa med penna, att og fram. spurte noen spørsmål. prøvde å få tida til å gå.

jeg skal lære meg å kjøre bil.

ni år etter alle de andre som blei født i 85, sånn ca.

ikke alle, såklart.

men du skjønner.

de fleste.