mørkekjøring

by vaarloek

jeg sitter i forsetet i en kjøreskolebil og sier «skift» «skift» «skift» og han skrur langlysene på, langlysene av, nærlysene på, nærlysene av, over Kvæfjordeidet, ned mot Borkenes, så tilbake igjen

det er frost på bakken, rim, kvitt og glitrende, og det er kaldt, jeg går med to skjerf og har leggvarmere i veska, just in case (og det ble en case), og når vi (og vi er jeg og kidsa og kjørelærerne) er ute ved Møkkelandsvannet (som sikkert ikke egentlig har så mye med møkk å gjøre, kanskje heller en omskriving av Mikkel, Mikal, Mekkal, jeg veit ikke, jeg bare gjetter, det bruker jo å være sånn, stedsnavn er sjelden entydig, men kanskje det er møkk, møkkeland, men uansett) er det mye kaldere enn inne i byen, det er jo med vannet, lufta er is, eller kjennes sånn ut, og himmelen er full av stjerner, jeg kan nesten skimte Melkeveien, og senere ser jeg et svakt nordlysslør like over horisonten