tingene som ikke er

Måned: november, 2011

failing, you’re doing it right

  • stille alarmen på 03:30 når den skulle stå på 07:30. CHECK
  • oppdage at auto-trekket til Lånekassa, aka Arch Nemesis, har blitt stoppa (enda kontoen var full), 11 dager for seint. CHECK
  • komme en time og en halv time for tidlig på jobb. CHECK

og det er bare de morsomste, store

det er et tjuetalls små i tillegg

minst

Reklame

jeg har hatt tre mareritt den siste uka, to ganger har jeg våkna av at kroppen så godt som hulker, midt på natta, og uroen setter seg i kroppen, små steder, bortgjemte steder, og jeg skjønner ikke hvor denne ubevisste følelsen av impending doom kommer fra, jeg kan ikke huske sist jeg hadde mareritt, og hva er det med mareritt egentlig, hvorfor fester de seg så mye sterkere enn de glade drømmene, hvorfor har vi ikke et ord for glade, lykkelige drømmer, men mareritt, det har vi et ord for, de kjipe, skumle, triste drømmene, de har vi et ord for, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal drømme om sånne ting nå, for jeg er jo lykkelig, og det er ikke noe jeg bare sier, enda det er mørketid, for nå er det mørketid, enda jeg ikke helt vet hva jeg holder på med (igjen, fremdeles), så er det greit, for jeg er fornøyd med det, akkurat nå er det nesten helt perfekt, nesten, nesten, nesten helt perfekt, og jeg gleder meg til små ting hver dag, som å gå hjem fra jobb, få lunsjpause, lese videre i Fete år, jeg gleder meg til små ting, lærer bort Bjørnen sover til de største, minste barna og de sier «en gang tell, en gang tell!», jeg ser håret mitt bli lengre og gleder meg til det har blitt så langt som jeg planla, så jeg kan klippe det, og på himmelen er det stjerner fra klokka er to, sånn ca, og jeg gleder meg til nordlyset danser der oppe også, jeg håper på en solstorm akkurat så sterk at nordlyset flammer, men ikke så sterk at jeg mister internett

første søndag i advent er akkurat over

jeg tror ikke jeg venter så mye lenger

jeg tror det er der forskjellen ligger

rumour has it/someone like you

spoiler alert

om du er en sånn som 1) følger serier på norsk tv

eller 2) ikke har fått sett siste episode av Glee ennå

jeg kunne gått med denne låta på øret hele dagen

vel, nesten hele dagen, ganske ofte i alle fall

#goodtimes

fra og med i dag jobber jeg sju dager i strekk

like greit å bare legge seg da

 


trøtte tryner, random samples

føles ganske likt nå

jeg liker, del 3

  • å sette u-foran ord. gjerne ord som egentlig ikke kommer med en u foran seg. som fantastisk: ufantastisk.
  • tantes hippiekjole.
  • te.
  • å være akkurat passe mett.
  • høre vinden ruske i hushjørnene.
  • når folk jeg liker å lese, liker å lese meg også. som kjersti og nomade.
  • at jeg har lyst til å trene. selv om jeg ikke kommer meg dit så ofte av den grunn.
  • The Tallest Man on Earth.
  • når lestene stikker opp fra boots og vintersko.
  • å være glad i bunnen, på sjuende måneden.

love is all

synger The Tallest Man on Earth
noen ganger er jeg enig
så synger han but mine has learned to kill
noen ganger er jeg enig i det også
men ikke nå

re-boot

mandag morgen, jeg lot telefonen ligge nede i natt, så ingen skulle ringe og vekke meg i sju-åtte-ni-tida, jeg bestemte meg for å ha fri i dag, etter ei heil uke som blei runda av med nattevakt, så nær døgning som det går uten å døgne, en times avslapning før jobb, i seng en time før jeg sto opp dagen før, nattevakt i mørketida, det er noe eget, nå er det riktignok ikke helt mørkt enda, det er en liten lysrand om morgenen, på utkikkspunktet mellom Grønnebakkan og Kanebogen stoppa mamma bilen og jeg gikk ut for å ta bilder av de frosne trebenkene og Grytøyfjellene med et tynt snølag og alt det blå som ligger i lufta på denne tida, men til venstre for meg, mot øst, der lå fjellene som mørkeblå konturer mot oransje, rosa, gult, lyseblått, det ser ut som gløden fra flammer som ulmer under horisonten, og det er jo det det er, når man tenker på sola, sola som er så mange millioner kilometer unna og brenner hele tida, hver dag, hver natt, brenner opp seg selv i slow-motion, i alle fall for et kort, kort menneskeliv

runaway train

 I wonder if any of those kids made it home, almost 20 years later.
fiveonthree 4 days ago 25