samer, politikk, meg aka «kan vi ikkje alle bære være venna»
jeg så siste del av #debatten på NRK. den som gikk nå i kveld, den om samiske skilt i Tromsø, forvaltningsområde for samisk språk, samiske skilt i Oslo, få tilbake party-stemninga. den ja. og et par ganger ropte jeg til tv-en, som for eksempel da Ánde Somby sa at «BARE saman» har blitt frarøva kultur og språk og internert, og jeg ville rista ham og si «MEN TATERNE DA? blei ikke de kanskje tvangssterilisert og frarøva barna sine liksom?», og hver gang Per-Willy Amundsen, arch nemesis siden AUF-dagene mine, dro det vante FRP-kortet om «like rettigheter og ingen forskjellsbehandling basert på genetikk og etnisitet» og jeg ville peike på partiprogrammet deres på en insisterende måte og si: «Er det derfor dere er så pro Israel, kanskje?»
samepolitikk. samer vs nordmenn. jeg blir litt sliten av det hele. vi er jo alle norske, og så går det en del forskjellig under den paraplyen. bergensere, for eksempel. de er jo litt annerledes. sunnmøringer og sør-lendinger. og søringer. folk inni dalene. trøndere! og nordlendinger. og nesten alle norske her oppe er litt same uansett. jeg vil genteste meg bare for å se. så jeg kan vifte med det til familien min og si «TOLD YA». vedder på at det er sjøsameblod i oss. men det gjør ikke meg til same. det er mye blod i oss alle, fra mange forskjellige grupper. etniske grupper som ikke lenger eksisterer engang. jeg blir aldri samisk selv om jeg har samisk blod i meg
(og det er jeg jo 99 prosent sikker på, jeg er jævlig sikker på det, jeg syns familien min ser samiske ut, det har jeg gnålt om i flere år, det er ingen nyhet, og det er ingen stor sak, anna enn at det handler om rettferdighet og oppreisning, om å vite sin egen opprinnelse og historie, fordi denne historia er betent og full av stygghet, men ja, jeg syns vi ser samiske ut, vi er ikke samer, vi snakker ikke språket, kjenner ikke kulturen, men vi har fortalt samiske sagn til våre barn uten å vite at de var samiske, vi har runde kinn, vi er små. og jeg har en epikantisk fold, og hver gang jeg laster opp bilde på myheritage.com for å se hvilke kjendiser jeg ligner på, er det alltid mest match med asiatere jeg ikke har hørt om før)
jeg blir aldri samisk for jeg snakker ikke språket, og jeg har ikke levd i kulturen, greit, jeg har vært på Riddu, jeg har vært på Markoméannu jeg hører på Niko Valkeäpää og Adjágas, det finnes samiske ord jeg forstår, ei stund øvde jeg meg på noen av dem, men jeg blir ikke samisk av den grunn, selv om det skulle vise seg at så-så mye av meg stammer derfra. vi er mye mer enn det vi kan se. vi er deler av alt sammen. langt nok bak, og vi er alle i slekt med hverandre. hvor mange etterkommere var det Djengis Khan hadde igjen? åja, sånn ca 16 millioner menn. i NÅTID.
jeg vet ikke hvor jeg er på tur med dette.
det er trist at majoritetskulturer alltid må hevde seg ved å ødelegge de andre.
det er trist at mangfoldet blir mindre. at vi mister noe på veien.
det er trist at det skjer fordi noen bestemmer, og ikke fordi det var sånn det bare måtte gå.
det er kanskje der problemet ligger. samisk kultur, og annen minoritetskultur i Norge, i alle nasjonalstater, ble systematisk undertrykt, latterliggjort, djevelstempla og skambelagt. og så sliter vi med det ennå.
jeg er sikkert litt same. det er sikkert de fleste i Nord-Norge.
litt same, litt nordmann. litt kven, litt svensk. litt tysk, litt engelsk. litt spansk, litt portugisisk. litt russisk. litt alt.
og så krangler vi om SKILT?
herregud da folk.
kjør på.
Singapore er ei lita øy med like mange folk som vi. de skilter på fire språk. de gir beskjeder på fire språk. engelsk, malay, mandarin, tamil.
herregud. «det blir frøktelig masse skilt», sa Per-Willy. akkurat som om det er PLASSMANGEL som er problemet.