samer, politikk, meg aka «kan vi ikkje alle bære være venna»
av vaarloek
jeg så siste del av #debatten på NRK. den som gikk nå i kveld, den om samiske skilt i Tromsø, forvaltningsområde for samisk språk, samiske skilt i Oslo, få tilbake party-stemninga. den ja. og et par ganger ropte jeg til tv-en, som for eksempel da Ánde Somby sa at «BARE saman» har blitt frarøva kultur og språk og internert, og jeg ville rista ham og si «MEN TATERNE DA? blei ikke de kanskje tvangssterilisert og frarøva barna sine liksom?», og hver gang Per-Willy Amundsen, arch nemesis siden AUF-dagene mine, dro det vante FRP-kortet om «like rettigheter og ingen forskjellsbehandling basert på genetikk og etnisitet» og jeg ville peike på partiprogrammet deres på en insisterende måte og si: «Er det derfor dere er så pro Israel, kanskje?»
samepolitikk. samer vs nordmenn. jeg blir litt sliten av det hele. vi er jo alle norske, og så går det en del forskjellig under den paraplyen. bergensere, for eksempel. de er jo litt annerledes. sunnmøringer og sør-lendinger. og søringer. folk inni dalene. trøndere! og nordlendinger. og nesten alle norske her oppe er litt same uansett. jeg vil genteste meg bare for å se. så jeg kan vifte med det til familien min og si «TOLD YA». vedder på at det er sjøsameblod i oss. men det gjør ikke meg til same. det er mye blod i oss alle, fra mange forskjellige grupper. etniske grupper som ikke lenger eksisterer engang. jeg blir aldri samisk selv om jeg har samisk blod i meg
(og det er jeg jo 99 prosent sikker på, jeg er jævlig sikker på det, jeg syns familien min ser samiske ut, det har jeg gnålt om i flere år, det er ingen nyhet, og det er ingen stor sak, anna enn at det handler om rettferdighet og oppreisning, om å vite sin egen opprinnelse og historie, fordi denne historia er betent og full av stygghet, men ja, jeg syns vi ser samiske ut, vi er ikke samer, vi snakker ikke språket, kjenner ikke kulturen, men vi har fortalt samiske sagn til våre barn uten å vite at de var samiske, vi har runde kinn, vi er små. og jeg har en epikantisk fold, og hver gang jeg laster opp bilde på myheritage.com for å se hvilke kjendiser jeg ligner på, er det alltid mest match med asiatere jeg ikke har hørt om før)
jeg blir aldri samisk for jeg snakker ikke språket, og jeg har ikke levd i kulturen, greit, jeg har vært på Riddu, jeg har vært på Markoméannu jeg hører på Niko Valkeäpää og Adjágas, det finnes samiske ord jeg forstår, ei stund øvde jeg meg på noen av dem, men jeg blir ikke samisk av den grunn, selv om det skulle vise seg at så-så mye av meg stammer derfra. vi er mye mer enn det vi kan se. vi er deler av alt sammen. langt nok bak, og vi er alle i slekt med hverandre. hvor mange etterkommere var det Djengis Khan hadde igjen? åja, sånn ca 16 millioner menn. i NÅTID.
jeg vet ikke hvor jeg er på tur med dette.
det er trist at majoritetskulturer alltid må hevde seg ved å ødelegge de andre.
det er trist at mangfoldet blir mindre. at vi mister noe på veien.
det er trist at det skjer fordi noen bestemmer, og ikke fordi det var sånn det bare måtte gå.
det er kanskje der problemet ligger. samisk kultur, og annen minoritetskultur i Norge, i alle nasjonalstater, ble systematisk undertrykt, latterliggjort, djevelstempla og skambelagt. og så sliter vi med det ennå.
jeg er sikkert litt same. det er sikkert de fleste i Nord-Norge.
litt same, litt nordmann. litt kven, litt svensk. litt tysk, litt engelsk. litt spansk, litt portugisisk. litt russisk. litt alt.
og så krangler vi om SKILT?
herregud da folk.
kjør på.
Singapore er ei lita øy med like mange folk som vi. de skilter på fire språk. de gir beskjeder på fire språk. engelsk, malay, mandarin, tamil.
herregud. «det blir frøktelig masse skilt», sa Per-Willy. akkurat som om det er PLASSMANGEL som er problemet.
tingene som ikke er 
Ja, ikke sant? Jeg er sikker på at det er litt sjøsame i meg og. Foreldrene mine nekter, men jeg er helt sikker! Besteforeldrene mine på farsiden er jo fra ei tidligere sjøsamisk bygd. Jeg er helt sikker! Og jeg VIL være bittelitt same! Og jeg synes hele Norge skal være stolte over samene. Dessuten trenger hele Norge å LÆRE mer om samene, for her i Bergen er det iallfall ingen som har peiling. Men her blir jeg også kalt for same annenhver gang jeg er ute på byen, og det synes jeg er fint. Haha.
samme her! haha. hele dette området er jo i sameland. ei oldemor kom fra REINØYA liksom. «stamfaren» til slektsnavnet kom fra Nord-Sverige. etc, etc. jeg vil også være same. eller litt same. jeg har alltid følt tilhørighet til minoriteter :P men så syns jeg det blir litt rart likevel. sjøl om det er litt same i meg, blir jo ikke jeg same av den grunn. det handler mer om kultur, språk og politikk enn genetikk. ingen av oss kan jo være HELT sikre på vår avstamming uansett. you never know who’s your daddy … for eksempel :P
men jeg er alltid pro mangfold. når jeg er i tromsø og går innom biblioteket, for eksempel, og ser norsk/samisk på skiltet der, så blir jeg litt sånn varm inni meg. det samiske er jo en del av den nordnorske kulturen jeg har vokst opp med, selv om vi ikke alltid vet det. som sagnet om nordlyset, og at det å vinke med noe kvitt gjør at det kommer og tar deg.
det er sikkert mange andre eksempler også. og det sier jo noe når samiske sagn og legender har vandra inn i et nytt språk og blir fortalt til neste generasjon, oui?
«herregud. “det blir frøktelig masse skilt”, sa Per-Willy. akkurat som om det er PLASSMANGEL som er problemet.»
Herlighet, nå sprutet jeg nesten kaffe over laptopen, og så jeg som sitter på jobb.
Skilt på flere språk er jo GØY. Av alle spørsmål man kan diskutere i sakens sammenheng (og, altså, vi burde vært konstant hummerrøde av skam over hvordan vi – kollektivt – har behandlet og for pokker fortsatt behandler minoriteter i detta landet) kan det da umulig være det mest problematiske?
du vet hva de sier, skilt er penger. og om vi nå først begynner med det ene, da kommer jo alle de andre og skal ha også! kan’ke ha det. kan’ke forandre definisjon av «det norske». nei nei.
Nordmenn tenker sikkert ikke over hvor «norske» de er. Men spør du en same så får du sikkert et litt annet svar. For for nordmenn flest så er man ikke helt 100% nordmann hvis man er same, men man skal selv annse seg som nordmann.
Det er heller ikke skiltene som er viktig her, det er aksepten som er viktig, aksepten som gir muligheten til å tørre å være seg selv.
uansett, så vil alltid folk som er/føler seg som en minoritet i et samfunn, altså som «annerledes» enn majoritetskulturen, tenke mer over hva denne annerledesheten består av. derfor har jeg en så sterk og gjennomtenkt identitet som nordnorsk, for nordnorsk var ikke normen, og det var ikke kult, eller særlig representert i mainstream-media, i kulturen.
så lenge man kan identifisere seg med majoriteten vil man jo føle seg helt normal, man vil kjenne igjen seg selv, så da er det ikke behov for markere skillet mellom «meg/oss» og «dem» ut i fra kultur.
vi mennesker er nå engang sånn at vi skiller oss i grupper, utfra nasjon, språk, kultur og utseende. samisk kultur og «norsk» kultur er forskjellige. språkene er ikke gjensidig forståelige engang, og Finnmark (som jo er det mest samiske av fylkene) er fryktelig langt unna ALLE de andre fylkene. unntatt Troms. Norge er et sør-tungt land. så det er egentlig ikke så rart at/om man ikke ser på samer som helt «norske», når definisjonen på «helt norsk» er «kun norsk». om du skjønner.
jeg er jo ikke enig i den definisjonen da. men det kommer vel frem :)
og jeg tror jo heller ikke at skiltene i seg selv er viktig. det er symbolpolitikk. det handler om hva det representerer. aksept, som du sier. det hadde vært kult med noen samiske skilt i oslo og. på flyplassen. man trenger ikke nødvendigvis skilte alt heller, men få det fram, så det er tydelig at Norge har to offisielle språk. og tre offisielle skriftspråk, der to av dem er varianter av det samme :P ganske fascinerende i grunnen.
æh! heia deg!!! virkeeeelig, heia deg!! der traff du spikern på hue, og hadde jeg hatt kaffe så er jeg ganske sikker på at den også ville sprute ut over pcen. jeg ler, men du har så rett.
(PS: personlig er jeg ganske sikker på at familien min er tatere, og relativt fornøyd med det)
whæ, takk!!! :)
kult! føler du at du har streifetrangen i blodet? vi bruker å spøke med det, når noen er omflakkende av seg. fløttsame, sier vi da. oddsen er at det stemmer.
«Culture is NOT your friend»- og denne saken, som så mye annet, sementerer det faktum for min del.
For all del, jeg tror det er mye godt å hente i et historisk fundamentert, robust og reflektert forhold til kultur (hva nå enn det egentlig er)- Men når man lar individets identitet så til de grader utrykke seg som skille mellom mennesker, da kan det likegodt være.
Er dine ønsker for livet valgt ut fra «etnisitet» og demografi? I såfall tror jeg du begir deg ut på en sårbar og farlig livsferd..
når du sier du, mener du ikke meg? for i så fall, nei. men litt likevel. fordi identiteten min er sterkt knytta til det nordnorske, uten at jeg føler det som et fengsel på noe vis. jeg har alltid vært veldig opptatt av kulturer, men jeg forstår ikke folks trang til å fokusere på skillene. kulturer uttrykker jo stort sett det samme, bare på forskjellige måter. det er tusen likheter for hver ulikhet, det er jeg sikker på!
problemet oppstår når folk luller seg inn i idéen om at kultur = sant, rett. at kultur betyr noe annet enn det til enhver tid gitte mønsteret av symboler, tegn, idéer, regler etc, som til sammen utgjør et samfunn av «likesinnede» – folk som kjenner til de samme reglene og symbolene.
ikke for å prøve å være akademiker her. men. vel.
jeg tror egentlig globalisering av kultur er det beste virkemiddelet til en fredelig verden. selvfølgelig vil jeg at vi beholder våre særpreg, men som du sier, når det kun skal uttrykke seg som SKILLE … så er det ikke bra.
[…] & samer, politikk, meg aka “kan vi ikkje alle bære være venna” […]