stjerner og lys
av vaarloek
november
når man trenger noe å tro på
at det finnes 365 dager i året
365 dager til neste
november
når sola går ned, og ned, og ned
til hun forsvinner bak fjellene
og så bak horisonten
og vi ser stjernene hele dagen
hver dag ser vi stjernene
til lyset blir rosa og gult
og strekker seg opp mot himmelen igjen
fra bak fjellene
et steg lenger opp for hver dag
det blir januar
og lyset kommer hjem igjen
jeg står i vinduet og ser på
hver formiddag ser jeg
de første tegnene på at vi vender oss mot sommeren
og når det blir mørkere og mørkere
nå, når lyset har den svake gløden
og dagene stadig kortere
tenker jeg på desember og stjernene
januar og lyset
tingene som ikke er 
Og DER fikk du meg til å ta frem Månestein av Kari Bremnes og høre litt på den igjen. Ei stund siden sist, men veldig rett akkurat nå:
…men lyset treff mæ mest når det e minst av det…
ja, akkurat sånn er det. lyset treff mæ mest når det e minst av det. <3
åh, så fint! :) eg og tenkar på lyset! likar ikkje mørket så godt
//No seier eg til deg som eg seier til venninnene mine; kjøp dei! how awesome er ikkje sølvboots?:)
hehe. de er ganske awesome! kanskje jeg må prøve dem en gang til.
og takk! mørketidslyset gjør mørketida tidvis magisk.
[…] 3x vaarloek som får meg til å lengte nordover og telle dagene til jul med sommerfugler i magen. mormor forteller om da jeg var lita og la om litt og sa “æ e så liten, æ e så sliten” da vi gikk tur på heia, og oslo er byen min alltid alltid alltid, men det er ikke by jeg savner akkurat nå. stjerner og lys […]