tingene som ikke er

Måned: desember, 2011

siste fredag

jeg var så full i går at det føles som en seriøs søndag i dag

satser på kaféfrokost før klokka tre

må springe

god nest siste dag, 2011

#framtida

det er ikke mange dager igjen av 2011. jeg lurer på hvordan 2012 blir. jeg planlegger et par ting. som å jobbe mer. ta lappen. før påske? dra til berlin. dra til usa. finne noen som kan lære meg ukulele. (nei, jeg liker ikke å lære praktiske ting fra bøker, eller internett. jeg vil ha interaksjon, irl-style). ta opp yoga (igjen). lage mat. fortsette å være glad. skrive brev igjen. flytte. sikkert flere ganger. ha en eller annen slags awesome sommer. ikke gjøre det samme som i fjor, uansett. det er det viktigste. ikke gjenta året som har vært.

det, og å kjøpe meg en mobil.

tror jeg må sette januar som frist.

da er det nesten tre år sia mobilen min blei stjelt.

tre år på lånte mobiler.

jeg mener virkelig ikke å snylte, jeg lover!

cross my heart.

 

romjul

jeg håper folk har det fint

her er det snø

i går så jeg brannmennene ligge under julegrana på torget for å berge den fra en skjeve-tårn-i-pisa-lignende berømmelse

god stemning

smell the flowers

(go Barcelona)

lillejulaften

jeg burde ha tatt mitt eget råd og satt på Sufjan Stevens litt tidligere i desember, jeg kjenner det hjelper allerede

 

sukh

det er lillejulaften og det regner. halsen min er rar. jeg har nesten bare sovet de siste to-tre dagene. aller helst vil jeg sove over hele jula i år. hva skjedde?

søtten år

det er så lenge sia

jeg tok et passbilde

det ble aldri brukt til noe anna enn russ.no

når man er søtten føles det som om man aldri skal bli eldre

som om dette er det eldste man kommer til å føle seg

nå klarer jeg knapt å huske følelsen lenger

men jeg husker denne dagen

at det var sommer, at det var sol

at jeg hadde på meg en glinsende burgunderlilla singlet

at den hadde trekantutringning

at jeg hadde på meg et beige omslagsskjørt med lommer

at jeg gikk innom To-Foto og tok et passbilde

at jeg var søtten år

og ikke ante hvor jeg kom til å være ni år senere

jeg var hjemme, føltes det som

helga var av typen «tidenes». fest, senjahopen, nach. tre timers søvn. oslos gater. sola. jeg har noen brannsår på fingrene fra da korka på kaffekanna falt ut og jeg fikk kaffe på meg. klokka var kanskje fire, fem, seks. neppe sju. jeg var våken og edru, hadde dancing shoes on. metaforisk. nå er jeg hjemme igjen, det er mørkt, klart; det er natt, så lenge det ikke er sommer er det alltid mørkt, men det er mørkt, det er såvidt snø på marka, det er mørketid og det er nesten jul. alt føles så annerledes når man har flytta på seg. i mørket er det nesten lunt, det er som å komme inn under et teppe. når jeg var sørafor om sommeren og det ble mørkt mens det er varmt, tenkte jeg at jeg satt inne, at himmelen er et tak, at mørket var et teppe. det var som om mørket bar varme i seg. som om det var noe jeg kunne ta og føle på. og nå er det sånn med vintermørket også. når jeg ser ut tenker jeg at det er lunt, selv om det er kaldt. det er noe å krype inn i. noe å gjemme seg i.

men jeg trenger ikke gå i dvale. jeg vil ikke gå i dvale. jeg trenger ikke å gjemme meg. det er ingenting å være redd for. det er ingenting å frykte. det er bare vinteren. den er her, så er den plutselig over.

og nå skal jeg sove.