men seriøst, godt nytt år

by vaarloek

jeg har begynt på dette innlegget så mange ganger, og skrinlagt dem alle

fader

det er ikke verre enn at det har blitt et nytt år, at vi har bytta ut 11 i 2011 med 12, så det blir 2012, men det er da det slår meg at det er to år sia jeg så filmen, 2012, og at dette er året jeg fyller 27

26 gikk fint, jeg kan leve med det

men 27 virka plutselig så … som noe som skulle vært langt unna, langt, langt unna, mye lengre enn åtte ni måneder, alltid et halvt liv

og når de sier at tida egentlig ikke er lineær, at det er en illusjon, at alt skjer samtidig, før og etterpå og nå, at det egentlig ikke kan skilles ut i en linje som vi gjør, vi sier i går, i dag, i morgen, vi sier i fjor, i år, neste år, og vokser opp, og blir eldre, og vet at det som har skjedd aldri skjer igjen, det er vår verden, og når de sier at tida ikke egentlig er lineær, at det er en illusjon, at alt skjer samtidig snakker de ikke om vår verden, om men om noe over oss, noe abstrakt, noe vi ikke kan forholde oss til

for om alt skjedde samtidig, hvorfor kan vi ikke når som helst oppleve det, om igjen og om igjen og om igjen, om alt skjer samtidig, hvorfor kan vi ikke leve i øyeblikk på nytt og på nytt og på nytt