men seriøst, godt nytt år
by vaarloek
jeg har begynt på dette innlegget så mange ganger, og skrinlagt dem alle
fader
det er ikke verre enn at det har blitt et nytt år, at vi har bytta ut 11 i 2011 med 12, så det blir 2012, men det er da det slår meg at det er to år sia jeg så filmen, 2012, og at dette er året jeg fyller 27
26 gikk fint, jeg kan leve med det
men 27 virka plutselig så … som noe som skulle vært langt unna, langt, langt unna, mye lengre enn åtte ni måneder, alltid et halvt liv
og når de sier at tida egentlig ikke er lineær, at det er en illusjon, at alt skjer samtidig, før og etterpå og nå, at det egentlig ikke kan skilles ut i en linje som vi gjør, vi sier i går, i dag, i morgen, vi sier i fjor, i år, neste år, og vokser opp, og blir eldre, og vet at det som har skjedd aldri skjer igjen, det er vår verden, og når de sier at tida ikke egentlig er lineær, at det er en illusjon, at alt skjer samtidig snakker de ikke om vår verden, om men om noe over oss, noe abstrakt, noe vi ikke kan forholde oss til
for om alt skjedde samtidig, hvorfor kan vi ikke når som helst oppleve det, om igjen og om igjen og om igjen, om alt skjer samtidig, hvorfor kan vi ikke leve i øyeblikk på nytt og på nytt og på nytt
og på en eller annen måte, så ville jeg gitt alt for å leve i øyeblikket på nytt og på nytt og på nytt, men betyr det da også at jeg ville oppleve å bli født samtidig som jeg ville oppleve å dø? au. nå fikk jeg vondt i hodet.
tror du akkurat beskreiv det mest traumatiske øyeblikket jeg kan forestille meg. ever.