tingene som ikke er

11012012

det er kveld, egentlig natt, jeg sitter i ei leilighet i byen og her bor jeg nå, jeg og venninna, men akkurat nå jeg og en kattepus, for venninna og familien skal på tur, og jeg er kattepasser, sånn som jeg var i to uker i desember i 2010, og nå er det 2012, jeg lærer meg å kjøre bil, jeg har blitt kompis med ungene, lært dem å vente på tur i akebakken og lest høyt for dem om sola, og når unger hører noe spennende, noe lærerikt, og de får det uttrykket og blir stille, da føler jeg meg litt nyttig, da føler jeg at alt det rare jeg vet og husker har en relevans, og når unger spør «koffør det?» svarer jeg alltid, for jeg spurte alltid «koffør det?» og jeg spør fremdeles «koffør e det sånn?» og jeg skjønner ikke helt at ikke alle andre også lurer på ting, at ikke de også spør hverandre «men koffør e det sånn egentlig?», for jeg har aldri slutta

Reklame

titler, hvem trenger titler

når man flytter dukker ting opp på de merkeligste steder

jeg fant ei lita rosa dagbok fra da jeg var, vel, lita

3 innføringer fra 94

så kommer ganske mange flere fra 2000

pussig at ei så lita bok kan inneholde så mye drama

død mormor, seks års opphold, død barndomsvenn

vel, rosa har aldri vært en garanti mot kjipe ting uansett

sukkersøtt kun på papiret