(…)

(…)

folk spør alltid om de samme tingene

jeg vet ikke lenger om jeg vil

Reklame

when it will be right, i don’t know / what it will be like, i don’t know

lyden av vaskemaskinen

at det nesten er lyst klokka åtte, fargene tar sjatteringene fra skumringa, men det er morgen, så da heter det noe annet; mørkeblått, blått, gråblått, lillablått, lyseblått, en anelse rosa, en liten stripe sollys

surringa fra pc-en

at det allerede har blitt februar 2012 og deler av meg er tilbake i 2010, og jeg tror jeg har ms eller kreft eller hiv, men egentlig tror jeg det bare er angst, eller noe som ligner, eller bare for lite d-vitamin, eller bare en uheldig vri på den personlige utviklinga

de ytre persiennene slår mot hverandre og jeg tror det er regn gang på gang

at 1993 er 19 år sia

flytta inn til byen fra ei lita øy, lå våken om kvelden og fikk ikke sove av alle bilene som kjørte forbi; dekkene mot asfaltene, motorene som rusa

at jeg var sju år, nesten åtte, åtte år

og denne låta gikk på radio