when it will be right, i don’t know / what it will be like, i don’t know
by vaarloek
lyden av vaskemaskinen
at det nesten er lyst klokka åtte, fargene tar sjatteringene fra skumringa, men det er morgen, så da heter det noe annet; mørkeblått, blått, gråblått, lillablått, lyseblått, en anelse rosa, en liten stripe sollys
surringa fra pc-en
at det allerede har blitt februar 2012 og deler av meg er tilbake i 2010, og jeg tror jeg har ms eller kreft eller hiv, men egentlig tror jeg det bare er angst, eller noe som ligner, eller bare for lite d-vitamin, eller bare en uheldig vri på den personlige utviklinga
de ytre persiennene slår mot hverandre og jeg tror det er regn gang på gang
at 1993 er 19 år sia
flytta inn til byen fra ei lita øy, lå våken om kvelden og fikk ikke sove av alle bilene som kjørte forbi; dekkene mot asfaltene, motorene som rusa
at jeg var sju år, nesten åtte, åtte år
og denne låta gikk på radio
Mange tanker på en gang. Håpe på løsning.
Håper du har fin dag i det minste.
Så flott skrive.
Du er liksom evig ung, du. Tidlaus.
(du ER jo ung òg, men håpar du skjønar kva eg meinte. Det fins nokon som ein berre veit at alltid kjem til å vere unge).
Det er vanskelig når livet er «løst», når en ikke vet hvilken vei en kan gå og ser altfor mange muligheter og blir skremt kanskje mest av alt av seg selv.
sotengelen: same old, same old :)
june: wow, fineste komplimentet på lenge!
lammelåret: det er alltid sånn. misunner folkene som har en plan og en klar ambisjon. selv om de kanskje ikke alltid lykkes, vet de i det minste hva de vil.