nummer 1

by vaarloek

namra begynte på en greie, oppfordra av nadja

og jeg tenkte

why not

jeg trenger et prosjekt til, litt inspirasjon, en liste

eller en utfordring

1. berätta om dig själv

da jeg var lita var jeg hun med det lure smilet og det tjukke håret. noen ganger spurte folk om jeg var utenlandsk. etterhvert gikk jeg inn for å skaffe meg minoritetsvenner, aller helst lave, så jeg og mine 154,5 centimeter ikke skulle føle oss som et miniatyrmenneske. det har jeg slækka på nå. jeg er hypokonder, og tror som regel at det feiler meg noe skummelt og alvorlig. en dag kommer jeg sikkert til å dø av det, noe skummelt og alvorlig, men foreløpig har jeg bare astma og mild til moderat angst. eller adhd, det trodde psykologen. men kanskje er jeg bare født med en ekstra sterk utgave av «distré». klisterhjerne og rotehode kombinert – ekstraordinær utgave. jeg er Hanne. jeg er 26 år. jeg er fra nord-norge. jeg bor i nord-norge. jeg liker å skrive med små bokstaver, ikke for å være søt, men fordi det koster meg færre tastetrykk. og så ser det pent ut. det flyter liksom bortover skjermen uten noen harde pauser, uten stopp. når jeg skriver for hand bruker jeg store bokstaver etter punktum, og ellers der de skal være, med mindre jeg går for en eller anna effekt (artsy).  jeg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir større, men jeg vet hva jeg ikke skal bli. hva jeg ikke skal bli i avkorta og tilfeldig versjon: politi, advokat, økonom, proff idrettsutøver, danser (bummer), sosiale medier-ekspert, elektriker og tannlegesekretær. da jeg var lita ville jeg bli journalist (fordi jeg hadde forsett meg på Superman og ville være badass som Lois Lane), da jeg var mindre ville jeg bli frisør (fordi mamma var det), og da jeg var enda mindre enn det ville jeg bli binders (fordi ?). innimellom ville jeg også bli «dinseranna» og «voksen kunstner.» nå vil jeg bare bli lykkelig.

Advertisements