time is of the essence

by vaarloek

jeg jobba åtte dager i strekk, natt, dag, kveld, så ble det helg og jeg pynta meg og dro ut, drakk, dro på nach, sklei på isen og fikk blåmerke, etappesov på vei fra sofa til seng, våkna og dusja av meg røyklukta og dro på kafé med venninna som er hjemme på langhelg, drakk kaffe, sladra (det lille vi kom på), så ble jeg med henne hjem og spiste hjemmelaga pizza, klokka blei sju, jeg dro hjem og hjemme var det bare meg, men senere drakk jeg vodka og te, og så dro vi ut igjen, og jeg og venninna som er hjemme på besøk var de eneste som dansa, og de eneste som var edru (vedder en femtilapp) (det var lenge siden vodkaen og teen), og så var det kanskje ikke helt kvelden, så vi gikk hjem, hver vår vei, og denne gangen sklei jeg ikke, bare nesten da jeg gikk ut av narvesen med en banankokossmoothie i veska, og en liten, grønn boks med pringles

så ble det søndag, og jeg våkna midt på dagen, og det var sol ute, og det blei skitur, og jeg ramla bare to ganger, og fremdeles føles det som om det sirkulerer frisk luft i lungene mine, og før jeg legger meg skal jeg henge opp klær, og så er helga over, og i morra er det mandag, og jeg vil helst ha en søndag til, en ekstrasøndag, men det finnes ikke ekstrasøndager, uka er nådeløs på det

og nå hører jeg Time is of the Essence for tredje gang på rad, fordi jeg var innom bananbra og blei påminna om en av de desidert fineste videoene fra i fjor

ei av de fineste låtene også