nummer 5

by vaarloek

5. berätta om vem du var för ett år sedan

hvor mye kan egentlig skje på et år, når man har bikka 25, hvor annerledes kan man egentlig bli, hvor mye kan man utvikle seg, regressere?

jeg håper jeg alltid kan se tilbake på meg selv og si at jeg er annerledes, at jeg ikke er den samme, at jeg har forandra meg, at jeg har vokst, for om jeg ikke kan det har jeg blitt statisk, og da kan man like gjerne gi opp, hva er vitsen med livet om man ikke gjør grep, endrer noe, om man ikke merker at alt som har skjedd, alt man har opplevd, tenkt på, forstått, sett, om man ikke kjenner at alle disse tingene har satt spor i personligheten, i hvem man er

hva er vitsen da? hva gjør man med livet sitt?

for ett år sia var jeg Hanne, 25 år. jeg begravde meg i skole og jobb. jeg prøvde å bli et helt menneske. jeg følte meg oppstykka og delt i to, og jeg kjente at jeg var lei av å føle det sånn. jeg følte ikke at jeg passa inn. jeg følte at jeg ikke fant mine folk, at jeg var omringa av folk jeg ikke egentlig helt forsto, og jeg tror ikke de forsto meg heller. og kanskje er det ikke så rart, jeg forsto ikke meg selv engang. jeg trodde ikke på meg selv. ikke helt, ikke fullt. det har jeg aldri gjort heller. ikke på mange, mange år i alle fall. jeg klarer knapt å huske at jeg gjorde det engang. jeg vet det skjedde, jeg var ei småcocky, egenrådig og ganske bestemt lita jente. ti år kanskje. jeg kan ha vært så gammel/ung. det er lenge sia i alle fall.

så for ett år sia var jeg sliten. jeg var forvirra. men jeg husker også at  noe begynte å falle på plass. det skjedde ikke før i april, men jeg husker at det murra seg nærmere og nærmere overflata. jeg ønsket å finne igjen engasjementet, men følte meg mest nummen og likeglad.  jeg analyserte meg selv ihjel. jeg kjente at det ble lettere og lettere å stå for det jeg mente. jeg forelska meg i Nord-Norge igjen, sakte men sikkert, og plutselig og brått (men det var ikke før april kom med Henningsvær og Lofothavet). jeg nynna på Lambada, venta på våren, venta på dette. 

og hadde lugg. jeg tror jeg må ha lugg igjen.