når man blir vant til noe er det ikke så merkelig lenger
av vaarloek
påskeferien er over. jeg er sliten. jeg tror jeg må begynne å bruke feriene til å feriere mer. chille litt kanskje. eller kanskje bare chille litt mer, generelt. men det er så kjedelig.
jeg vil heller være den her jenta:
tror hun er ganske morsom. litt intens kanskje. men morsom.
men de siste dagene har jeg ikke vært morsom. ikke litt engang. ikke pittelitt intens heller. bare sliten. grumpy. sulten.
i stedet for å være morsom og livlig har jeg kasta bort to brillefine soldager på å ligge i vater på sofaen, under dyna. sovet for lenge. vært for sløv. jeg tror jeg har brent meg litt ut. det må være roligere ei stund nå. mer rutiner igjen. de gode, de jeg hadde jobba inn. må bare begynne igjen. starter med å legge meg tidlig i kveld. stå opp tidlig i morra. put on my happy face.
så ordner det seg alltids.
smil.
tingene som ikke er 
eller er det bare sånn at det er typisk norge-mentalitet. at man får dårlig samvittighet når en ikke bruker soldagene, fordi det er så få? kanskje du trengte å hvile, trengte å ligge i vater på sofaen. dessuten så må man bli gretten og av og til. that’s just how life goes lissom. hilsen namra. syk og sengeliggende.
ja. enda mer nord-norge, believe me. og ja, jeg vet. kan ikke være karusell hele tida. noen ganger må man finne en benk. og noen ganger er det helt greit. jeg tror det var komboen sliten/gretten/misfornøyd som slo inn. no fun!
know the feeling!