den trettende dagen i mai

av vaarloek

jeg er sliten

på tv går en c-film om to bortskjemte søstre som må jobbe på pappas meieri og lærer en viktig lekse for livet

gjett hva den leksa er (life is hard, money don’t come easy, dere er priviligerte shitkids)

jeg var i dåp i dag. jeg har en gudsønn, og i dag ble han døpt. jeg satt fremst i kirka på en gudstjeneste. det må være tolv år sia sist. jeg husker jeg brukte å be en gang i tida. folde hendene og si «kjære gud». sang Ingen er så trygg i fare. jeg tror det var favorittsalmen min. noen ganger sang jeg kjære gud jeg har det godt når jeg var trist for noe. jeg folda hendene og sang en godnattsang, til og med da jeg var ganske stor. det er ikke noe jeg gjør lenger.

jeg er sliten, men det er ikke så rart. kroppen er forkjøla. hele helga har jeg vært syk. det er mai, og i går snødde det så tett at jeg ikke så byen. jeg bor i byen. det var heavy greier.

jeg tror snøen ligger til juli.

men satser på at den er borte til jeg kommer tilbake igjen. da har våren fem uker på seg til å flekse musklene og jage vinteren på dør.

come on.