okinawa, del 1

av vaarloek

jeg er i japan, jeg er på okinawa, det er subtropisk, varmt, jeg ler visst ennå i søvne og etter 36 timer + uten ordentlig søvn kan man like gjerne være to glass nedi rødvinsflaska, for gulvet begynner å gynge og verden begynner å snurre og balansen blir litt off, men det er greit, det er ok, jeg er på okinawa og drar ut og inn av amerikanske militærbaser, vel, mest den ene, Kadena, US Air Force Base, der jeg kan dra over alt og få visitor pass bare ved å vise passet (du vet, priviligerte nordmenn), men nei, ikke inn for å handle dagligvarer, det får vi ikke lov til, og når man er på kino på en amerikansk militærbase starter de alltid med Star Sprangled Banner og de militære må reise seg og legge handa over hjertet, men sivile trenger bare å reise seg, og så kan man sette seg ned og se filmen

så det går i yen og dollars, jeg begynte kjapt å legge engelsken nærmere singlish, i alle fall i tonefall, cannot, cannot, det er vanskelig å ikke herme, og i går, da vi var innom et kjøpesenter for å finne no hard papp som kunne stive opp baksida av brudekjolen, da kjøpte vi bubbletea på veien hjem og jeg hadde helt glemt av bubbletea, men herregud, det er så bra, mandelmelk bubbletea, med mellomstore tapiopkaperler (bubbles right) i bunnen, so good lah! og da, da kjente jeg at det var digg å være i asia igjen, og senere, da jeg tok en joggetur langs Sea Wall i solnedgangstida, da kjente jeg at jeg egentlig er laga for dette klimaet, subtropisk klima, det er perfekt, varmt og fuktig om sommeren, nordnorsk sommer om vinteren

men nord-norge er fremdeles verdens vakreste, friskeste sted

skyene driver over okinawa, vinden er frisk og mild, jeg kan ikke japansk, men de lager god curry her, og når jeg kommer hjem skal jeg spise søtpotet mye oftere

Reklame