tingene som ikke er

høsten, mørket, kulda

hater å være emo

hater enda mer å være emo på fylla

vurderer å bare slutte å føle

switch / off

planla å distrahere meg selv med fernet, men planen falt i fisk

all dressed up no place to go

det er søndag, det er kveld, snart natt, og himmelen er ikke lenger lys, lyseblå, himmelen er mørk og lufta er kald, lufta har vært kald hele sommeren, det er bare mørket som er nytt, og med mørket kommer stillheten, måsene har dempa seg, folk har roa seg, det er søndag og kveld, mørkt og stille

jeg planlegger å ikke være jenta som griner på kaia igjen

i alle fall ikke på ei stund

vel

jeg skal prøve

 

Reklame

en fin søndag

alt jeg vil er å spare opp penger, legge en plan og get the fuck out

men så er det dager som denne

sola skinner, jeg får dra på havet og kjenne fisk etter fisk rykke i snøret:  storsei, småsei, giganttorsk, hyse og makrell

måsene kommer til, en etter en, flere og flere, ligger rundt båten og venter, ungmåser og gamlemåser, og når sloget kastes ut skriker måsene, flakser mot maten, krangler, sluker i seg, dukker under etter rester som flyter/synker like under overflata

og sola skinner, havet roer seg, det er varmt og frisk, jeg har fiskeblod på buksa, skoene, fiskeblod på jakken, enda jeg ikke sløyde en eneste fisk, knapt tok på en, men jeg dro opp noen sei, krokene hekta fast i munn og øyne, noen så langt ned at de ikke engang kunne lirkes ut

så unnskyld fiskene

men det er sånn livet er

dere spiser småfisk

vi spiser dere

og måsene får ha etegilde på det vi ikke vil ha