mot høsten
av vaarloek
alt som skjer
det gjelder å finne en grunn for det
det gjelder å finne en mening med det
og ingen kan definere den for deg
når du endelig slipper taket og løfter hendene
lar alt du holdt fast ved falle ned til bakken
begynn å gå, om du skal et sted
sett det eine beinet foran det andre
ta med deg det som betyr noe
la det andre ligge igjen
/////
sola skinner. det er september, og sola skinner, det er skyer og de er mørkeblå og grå og lyse og nesten kvite, men sola skinner likevel, fra et hull i himmelen
og høsten bryter ut der sommeren var, men ikke var
over fjorden, opp gjennom fjellsidene blir åsene stadig mer rustne i fargen; oransje, gule, røde
no going back now
tingene som ikke er 
Dette var berre heilt fantastisk.
nydelig.
jeg gikk inn i en tung høstdepresjon tidligere idag.
june: tusen takk!
nadja: takk. det er noe med høsten. det blir så stille og sakte, alt sammen.