tingene som ikke er

Måned: desember, 2012

i mellomtiden

jeg ville si noen ting

men nå husker jeg ikke lenger hva

det er snart et nytt år

det blir lysere

året repeteres i kavalkade etter kavalkade:

hvordan var været

hvem presterte i sport

hvilken musikk burde vi hørt

hvilke bøker burde vi lest

hvem mistet vi (hvem fikk vi?)

jeg har gitt opp å holde orden på disse tingene. alt flyter over i hverandre. ingenting er skarpt avgrenset. 2013 begynner ikke om to dager. inni meg er vi allerede der. ute i verden lever vi midt i mellom. desember er opptakten til unntakstilstanden. jula, den siste uka i året, der alt handler om å samle mest til neste år, samle ting, samle fett, samle minner. det er det siste jeg bryr meg mest om. jeg har skjønt såpass. og minner er lagrede følelser mer enn noe annet. lagrede opplevelser, i endring alltid. jeg legger nye lag over dem hele tida.

det er de sangene som en gang fikk deg til å smile, men nå stikker deg mellom ribbeina. det er de tingene du lo av før, men som du ikke lenger syns er morsomt. det er de bildene du hadde av folk som viste seg å ikke stemme. det er det som skulle skje, men ikke skjedde. det er de tingene du likte å gjøre, men som nå føles oppbrukt, repetitivt. det er det du trodde du ville med livet ditt, som kanskje ikke var det du ville likevel.

det endrer seg hele tida. det du trudde du ville føle, glir unna. noe nytt kommer i stedet. eller; noe nytt legger seg til, vokser sammen, endrer form. kjernen er den samme. kanskje oppdager du den bare på nytt, ser den på en annen måte.

som når en låt får ny stemme, ny form, et nytt perspektiv. det er det samme. men det er noe annet.

Reklame

solsnu

at man sier ting som 

«nu snur sola»

uten at den gjør det

det er fint det

 

that was the worst christmas

ever:

 

det er ikke min jobb å fikse det her

after 17 years on this side of town

at noen ting alltid kommer til å være som de alltid var

one way or the other

at noen ting forandrer seg, går over, blir verre, blir bedre

aller helst bedre

men at noen ting sitter fast

uansett hva du gjør

flekker etter løvetenner, for eksempel

på barneklærne som ligger bortpakka på loftet

eller arr etter alle gangene du snubla i egne bein

fremdeles der, men litt mindre synlig for hvert år, hvert hudlag som skiftes ut

det går bare saktere med årene

det tar lengre og lengre tid

oslo var sånn her:

konfetti

nothing happens in this burnt out town anymore

de har det kuleste bandnavnet, sa han

det er helga si skyld, countrynach

nå er jeg stuck med bluegrass på hjernen til fredagens 1985-fest blaster det bort

life lessons, pt. 2012

what the hell is heaven, synger Brett Dennen

husk at livet går fort, synger Kråkesølv

i thought you might second-guess, synger Hanne Kolstø

i play you and you play me

og Trampled by Turtles synger, synger

you wait so long, you wait so long

men jeg venter ikke

jeg venter ikke på noe

jeg venter ikke noe

det er som det er, alltid

og jeg aksepterer, jeg har alltid akseptert

nei, jeg har lært meg å akseptere, det er sånn det er, det er noe jeg har vokst inn i, og kanskje er det resignasjon, en tidvis resignasjon for alt som bare er som det er, men ikke burde være sånn, de store spørsmålene, de store problemene, men kanskje er det noe anna også, kanskje er det fred (indre), forsoning (med livet, med døden, med alt), kanskje er det veien til et godt liv (lettere, friere, mindre vondt)

don’t think twice, it’s all right synger Bob Dylan, synger Odetta

og jeg synger med