så lenge du ikke forsvinner igjen
er det greit
så lenge det ikke blir tomt igjen
er det greit
så lenge ting kan gå litt framover
bli litt stødigere
er det greit
det er greit
det er greit
det er greit
et håndtrykk er alt du trenger
de er velansette mennesker, skandinavene i minnesota, north-dakota
tore strømøy besøker lynn anderson, skal ta henne med til norge, finne familien
du vet, det han gjorde på nittitallet
sentimental-tv i alle kanaler, det er det nye, etter kynisk reality vil vi heller ha noe å grine litt til, de personlige historiene, gjøre noe godt for andre (bygg et hus, finn en slektning)
tenk at tore på sporet var forut for sin tid
1999 er overraska, det er alt jeg vet
nyttårsaften
rakettene smeller over byen, over landet, over hele verden
en lang natt, fra den ene siden til den andre, fylt av fyrverkeri på himmelen, akkompagnert av lyden av krig, av krigssone
jeg har aldri vært i en krigssone, i alle fall ingen med raketter og våpen, pistoler og tanks
jeg har aldri vært et sted der liv går tapt på grunn av massiv vold
undertrykkelse, konflikter, hat
der de hardeste verdiene i menneskets natur tar over
tar liv, glede, trygghet
tar framtida;
men dette er lyden vi hører på tv
på filmer, på reportasjer
dette er lyden av krig
slik sier vi farvel til året som har vært
slik sier vi velkommen til året som tar over
med gledesrop og lykkeønskninger
over drønnene av eksplosjoner
tingene som ikke er 