jeg har tenkt på «meningen»

by vaarloek

jeg skriver hver dag, så jeg sluttet å skrive her

jeg skriver artikler, jeg skriver mailer, noen ganger skriver jeg brev, som regel klarer jeg å sende dem også (utrolig)

jeg skreiv dagbok i fjor, den døde i løpet av høsten, gjenoppsto et par ganger etter jul, prøvde å skrive ned det jeg ville huske før jeg allerede hadde glemt det, og jeg tenker «en dag er jeg gammel, kanskje husker jeg ingenting» og så tenker jeg «men om jeg har ei dagbok, da vet jeg i alle fall at dét skjedde, at sånn var det, at jeg levde et liv jeg og», og da prøvde jeg å skrive dagbok igjen, summere opp en historie som var de siste månedene, men det var snirklete, handa mi ble sliten, og så begynte jeg å skrive, hver dag, artikler

og så mailer

jevnlige mailer til venner langt unna, venner jeg ikke ser så ofte, jeg har alltid likt å fortelle ting i skrift bedre, jeg snakker mye, greit, men å fortelle ting, prøve å si noe, det kommer alltid bedre ut når jeg skriver, en gang sa jeg «jeg tenker bedre med tastaturet», og det stemmer, jeg tenker bedre når jeg ser setninger foran meg, når jeg kan putte en bokstav etter den andre, en lang rekke bokstaver, kjempefort aller helst, og for hand går det så tregt, og handskrifta blir mer og mer slørven, så jeg liker å trykke på tastene bedre, så jeg sender mailer, de er ofte lange, lett dramatiserte kanskje, men sånn er alltid livet når du skal fortelle en historie, du trenger litt drama, litt zest, og jeg er typisk ENFP, jeg lever livet litt som i en fiksjon, leter alltid etter en mening, med alt, det dypeste, hvordan tingene egentlig er, og det betyr ikke at jeg tror på en mening

med livet

men jeg tror på å skape mening

eksistensen handler om å skape, hele tiden, skape seg selv, skape nytt liv, skape med hendene, skape med hodet, med hjertet, lete etter spor, finne et mønster, se sammenhenger, hele tiden jakte på den største sammenhengen, meningen, som kanskje ikke er der, kanskje ikke finnes, mest sannynligvis ikke, men prosessen finnes, jakten finnes, håpet finnes

noen sier at det ikke er mening. at det ikke finnes. at det er meningsløst å lete. at det er «missing the point» å i det hele tatt tenke på det. vi lever, vi dør, that’s it.

og vi lever, og vi dør, det er sant.

men jeg vet bedre.

meningen finnes i alt. meningen er det du legger i livet. det du tar med inn i din egen eksistens. meningen med livet er å leve det, så oppriktig som du kan. om det finnes et liv etter døden er irrelevant, om det finnes et liv før døden er irrelevant. om det finnes en gud, en makt, en plan, en sannhet, det er irrelevant. det er ikke der meningen med livet ligger.

spør meg, og jeg svarer:

det finnes ingen mening med livet.

men det finnes mening i livet.

det finnes mening overalt.