tingene som ikke er

Måned: juli, 2013

tre minner

 

nesten ferie

kom til å tenke på ting som

da jeg var på Karlsøyfestivalen og plutselig hjalp til i matserveringa, og en full mann ga meg søtti kroner i tips

da jeg var på Márkomeannu, drakk for mye sprit, slokna i teltet og våknet opp når nachspillet var over

da jeg vandra rundt på Riddu-campen etter å rømt fra en røykfull lavvo full av tyske hattemenn, vandra rundt med alle klærne på meg, iskald i blå himmel helt til sola kom fram fra bakom fjellene

 

 

Reklame

og jeg kjenner det ikke lenger

det er 22. juli

jeg har (nesten) glemt hvordan det føltes

klarer ikke forholde meg til de store ordene lenger

noterer meg: «kates fødsel går som normalt», «cronut-mysteriet er løst», «(kronprinsparet) festet til langt på natt», verden er full av uviktige ting, media full av uviktige nyheter

she said it was just a figment of speech
and i said «you mean figure», and she said «no, figment»
because she could never imagine it happening.

but it did.

billy bragg

j'aime les choses qui ne sont pas

jeg elsker tingene som ikke er

fra flyet

tok et fly til oslo
tok et fly til berlin

så byen komme nærmere og nærmere
så byen gå fra en mikroskopisk samling hus og bygninger
til miniatyrer, til dukkehus, til noe jeg kunne ta og føle på

brødsmulene gikk til småfuglene
muren full av tyggiser
sette beina på steder den sto
fra 1961 til 1989
(jeg var fire år, så jublende tyskere på tv)

gjennom byen gikk det rosa gassrør

trodde det var kunst
eller fremtida

men taxisjåføren sa
«it’s for hot gas, or water, when they build something»

og i alle byer bygges det noe
hele tida: under konstruksjon

som mennesker
som alltid vokser
alltid forandrer seg
riv ned, bygg opp
bli bedre (forhåpentligvis)

«dette huset stod en gang i et annet land»
men det stod alltid på samme plass

prøv å forstå en mur
som river en by i to

nå er det bare rester igjen
tynne biter spredt over byen
murer er alltid bygd for å rives
diktatur eksisterer for å veltes

det ene følger det andre
om igjen og om igjen

in transit

ferietid på Oslo Lufthavn Gardermoen (yes. you see what i did there.)

folk overalt

trodde jeg skulle få sovet inn en del tapte timer fra i natt

men det er som om folkene multipliserer seg

som om de ikke engang kommer fra samme sted (inngangen)

men bare dukker opp i løse lufta før de forsvinner

og dukker opp igjen

og fyller benkene

så jeg ga opp

dessuten brukte jeg 289 kr på en leppestift jeg trodde kosta søtti kroner mindre

brukte to timer på å overbevise meg selv om at det er bedre å unne seg selv noe når man virkelig fortjener det

det er ikke alltid det er lurt å være i forkant

washed out

etter Festspillene føles det ofte sånn her

som om livet har blitt sugd ut av alt, av meg, av folkene, av byen

som om alt har blitt vasket bort

etter festen, etter jobbinga, etter drikkinga, etter de lange nettene, etter

fuck det

jeg blir alltid litt trist

etter all moroa er over

etter alt som ikke var helt som jeg trodde

ikke denne gangen heller

(når var det det?)

sa jeg var rockstar
du vet det er sant

jeg har ingen bilder å vise til, men alt er sant

alt skjedde

(de som rodde over fjorden til nach, i gummibåt, med spritflaskene, og kom inn døra full av saltvann; det skjedde. at jeg tok taxi rett fra nach og ti timers søvn, innom meg selv, for å hente nye klær og kamera og blokka; det skjedde. at jeg fikk et nach på kaia i midnattsol, selv om jeg ikke var frivillig, eller på frivilligfesten; det skjedde. at jeg var på topp, nesten 24/7, på toppen av alt, nesten hele tida; det skjedde. at jeg smasha telefonen min på vei fra nach til taxi og til meg selv, natt til mandag (tre og en halv time før jobb); ja, det skjedde også)

alt er sant

og at det går litt til helvete hver gang

: også sant

kjente på angeren søndag morgen
skulle vrengt av meg alle klærne
og hoppa i havet med de andre