by vaarloek

drømmer jeg har for ofte
som å drømme meg fast i en loop
ikke komme ut av situasjonen
bare ende opp på samme sted
igjen og igjen og igjen
løpe fra noen
flykte
men alltid bli tatt igjen
aldri være trygg
komme tilbake til utgangspunktet
uten å klare å tvinge fram en løsning
og selv om jeg vet at det er noe som ikke stemmer her
kanskje, kanskje er det bare en drøm

(for det finnes ingen løsning
og i virkeligheten finnes det alltid en løsning
hvor enn fjern og umulig den virker)

så er det slitsomt likevel
for når du drømmer er det det livet du lever
når du drømmer, drømmer du virkeligheten din
om enn bare for en liten stund
et lite sidespor
men likevel

jeg vil heller drømme at jeg flyr
at jeg letter fra bakken
svever av gårde

jeg vil heller drømme drømmer jeg drømmer for sjeldent

som da jeg øvde meg på å fly, sveve over bakken
på gangfeltet rett her nede
svevde over bakken, att og fram, kjente
at jeg fløt gjennom lufta

som da jeg skulle rømme fra noen
og plutselig svevde på en liten flymaskin
over husene, jordene, byene
klamra meg fast og prøvde å ta bilder
av ei skogdekka jord
byer nede i uttørka elveleier
og et stort norsk flagg i en foss
rett før jeg fløy inn på et kjøpesenter i Brasil

eller; som da jeg var lita
og svevde opp fra fergeleiet på Austnes
vinka til alle kjente som sto igjen nede på kaia
og min gode venn Max Mekker