kinda lose your sense of time

by vaarloek

og plutselig tar jeg meg selv i å lese gjennom gamle Lene Marlin-tekster
og 1998 er bare et hjertebank unna
et lite slag, et sted rett bak meg
om jeg snur meg fort nok klarer jeg kanskje å få et glimt

av den følelsen jeg gikk rundt med
åttende klasse, 13 år
fra høsten til våren
maskara og mørke øyne
platåsko som knirka på de linoleumsbelagte gulvene
den ene Levis-buksa jeg elska
den gjennomsiktige svarte genseren
(litt vågal, siden bh-en vistes, sa «venninna.» men jeg bare fnyste)
store, arva collegegensre
og bob med pannelugg

fredagskvelden dansa vi på diskoteket
lørdagsformiddag dro vi til byen

kjøpte pommes frittes på Le Café
smågodt i godtebutikken
hang på bysenteret, på torget, på bussterminalen

prøvde å lære oss å bli voksne

på utsida, på innsida
i hjertet, i sinnet

jeg vet ikke om jeg noen gang klarte det
noen ganger tror jeg at jeg fortsatt prøver
like desperat som den 13 år gamle jenta
(håpløst forelska, livredd gutter)

som altfor ofte romsterer inni meg et sted
mistilpassa, usikker, bråkjekk, fnisete
nekter å legge seg ned, nekter å slippe taket

men jeg nekter også
så jeg holder fast

Advertisements