by vaarloek

paris paris paris
fordi jeg aldri har vært i beirut
fordi jeg har aldri har vært i bagdad
aldri satt mine bein i mali
eller sett fjellene omringe kabul

som jeg sank sammen på gulvet
den gangen jeg var mange mil unna oslo
mange år unna utøya
men likevel husket stiene
visste hvor jeg brukte å gå
mellom hvilke vegger
og hvilke asfaltkanter
jeg beveget meg fra punkt til punkt

fra punkt til punkt til punkt
fra huset i belleville
til restauranten i rue cail
over jernbanesporene
og videre langs kanalen
til le carillon
en sen kveld, tidlig natt
to uker før skuddene

som kunne truffet meg
den stolen der jeg satt
hun jenta som sto i døråpningen og danset
helt alene, eller
han som serverte oss vin

de spør
hvordan leve med terroren
i lysenes by

hvordan fortsette videre
etter bataclan

men bombene i bagdad
de smeller i en notis
og vi blar forbi

Reklamer