by vaarloek

det er så lenge siden
men jeg skulle ønske jeg hadde kjent deg
i natt, i morges
drømte om nabohuset vårt
gikk opp og ned alle trappene, inn og ut alle rommene
til det rommet
der du forsvant
og gråt

i drømmen gråt jeg
så jeg ikke fikk puste
som jeg satt på kirkebenken
ermene fulle av saltvann
fra klokka ringte
til det var over

til de bar deg ut
til de firte deg ned i jorda
og pakket deg inn

gråt for deg
men gråt mer for ideen om deg
for alt som hadde vært
og ikke ble som jeg hadde tenkt

og nå er jeg så mye eldre enn du noensinne ble
vi er så mange
at det noen gang
slår pusten ut av meg

alle som mangler
var det aldri meningen
at dere skulle være her?

Advertisements