by the way

by vaarloek

jeg husker ikke lenger hvem jeg tenkte på
når jeg hørte disse sangene
et halvt liv tilbake i tid

men jeg husker følelsen
den som fylte meg
er den samme som fyller meg nå

by the way i tried to say
i know you from before

vinterlyset blandet med mørket
og jeg gikk langs veikantene
nysnø, sparket i brøytekantene
eller høsten, november, da det alltid regnet litt
tiden like før
når kveldene ble kaldere, midnattsola forsvant

alt glir over i hverandre
alle disse årene
den samme følelsen

ti kniver i hjertet
vri om
en etter en

jeg er ikke søtten år lenger
men knivene er der fremdeles

noen ganger
som nå