by the way
av vaarloek
jeg husker ikke lenger hvem jeg tenkte på
når jeg hørte disse sangene
et halvt liv tilbake i tid
men jeg husker følelsen
den som fylte meg
er den samme som fyller meg nå
by the way i tried to say
i know you from before
vinterlyset blandet med mørket
og jeg gikk langs veikantene
nysnø, sparket i brøytekantene
eller høsten, november, da det alltid regnet litt
tiden like før
når kveldene ble kaldere, midnattsola forsvant
alt glir over i hverandre
alle disse årene
den samme følelsen
ti kniver i hjertet
vri om
en etter en
jeg er ikke søtten år lenger
men knivene er der fremdeles
noen ganger
som nå