det nærmer seg
av vaarloek
jeg er ikke i tjueårene lengre, men noen ganger treffer lyden av dem meg som et lynnedslag, akkurat som lyden av 1998, 1999 gjør, noen ganger, lyden av 2000, 2001, 2002, 2003, alle årene som en gang var så distinkte enheter, så adskilte fra hverandre, men nå gror sammen til et nettverk av opplevelser og følelser og assosiasjoner
og når lyden av dem treffer meg, kunne jeg like gjerne vært der
den kvelden jeg gikk fra julebord til john olav nilsen og gjengen og kvelden var kjølig og full av lys og jeg levde så veldig, levde mer enn jeg hadde gjort før, og oslo og norge og jeg og alt rundt meg var på vei et sted, og jeg følte at jeg var med, at jeg skulle et sted, jeg også