vurderer å starte en mammablogg
en sånn med alle tips og triks jeg gjerne skulle visst på forhånd
men som det egentlig er temmelig stas å oppdage sjøl
for første gang
og tenke «disse skal spare til neste gang»
men neste gang kommer aldri
ikke med samme baby
det blir aldri sånn igjen
sånn som nå
hun ligger inne på soverommet
og puster inn, puster ut
det har hun snart gjort i fire måneder
vokser ut av klær vi ikke har rukket å bruke
lærer noe nytt hver dag
blir ny hver dag
plutselig er hun en annen
og jeg har bare merket det gradvis
at hun har vokst i en annen retning
bort fra meg, strekt seg mot noe annet
men enda trenger hun handa mi for å sovne
enda er det jeg som er hennes mat
enda er det meg hun roer seg best hos
enda er hun mest min
enda, enda, enda