tingene som ikke er

Kategori: andre har sagt

venninna sier fyllehanne er en «ganske stor favoritt», men da jeg våkna på badgolvet halv åtte i morges, med den ene skoen fremdeles på foten, tenkte jeg at fyllehanne og jeg bør ta en pause

enough with the craziness already

The World We Want Is Us

It moves my heart to see your awakened faces;
the look of “aha!”
shining, finally, in
so many
wide open eyes.
Yes, we are the 99%
all of us
refusing to forget
each other
no matter, in our hunger, what crumbs
are dropped by
the 1%.
The world we want is on the way; Arundhati
and now we
are
hearing her breathing.
That world we want is Us; united; already moving
into it.

Alica Walker

Reklame

noe å drømme om

 

 

 

alle disse dagene som kom og gikk, etc.

den siste måneden har alt vært Back2business, Marokko og eksamen, eksamen, eksamen (ti dager til ende). og så kom sommeren og vi feira endt årsstudium og i dag var det tilbake på jobb, tre dager med jobb, så Oslo i fire dager, Tromsø i noen timer, Harstad og Festspillene etter det.

og så er det vel bare jobb da.

jeg håper på mye sommer i år. varmt vær. noen turer. kirkeparkhenging. grilling i fjæra. hoppe strikk, tau og paradis. sånne ting. rolig, men fint. jeg skal jobbe mye, tror jeg. har ikke sett turnusen ennå, eller skrevet under på kontrakten, men jeg vet den ligger der, jeg vet det blir mer enn det som står på den, legger støtet inn for overtid og to solide lønninger.

og så spør de: men ka skal du gjøre til høsten

og så har jeg egentlig ingen svar

skal man planlegge kanskje

skal man vite alt på forhånd

skal man stake ut en kurs og holde den

eller bare se hvor vinden blåser

hvor strømmen går

og snu seg tilbake og si «nå ser jeg veien»

for alt det er jo lettere i ettertid – da ser man veier og avstikkere, årsak og virkning. etterpå blir man kloke, på alt som var. på alt som kommer; not so much.

bengalske sanger

sang 5

Denne verdens elv er  meget dyp og flyter fort.
På begge sider gjørme, i midten ikke noe sted å stå.
Chatil lager gangbro for den indre veien.
Ingen kan krysse elven uten en slik bro.
Kutt mayas tre, flett en gangbro av tynt siv,
grip nirvana med kunnskapens rep.
Beveg deg verken til høyre eller venstre på broen.
Absolutt kunnskap er akkurat der du selv er,
Så gå ikke langt vekk.

(og så: litt Hare Krishna)

vi är redan vinnare

hei kjersti
fordi du er så glad i hvaler tror jeg, eller kvaler, som jeg ville sagt, men uansett, fordi du er så glad i kvaler og skriver om dem så ofte, så kom jeg på denne låta
og fordi jeg tror du ville likt denne låta,
kanskje gjør du det allerede, for alt jeg vet,
så poster jeg den likesågodt her

(i tre versjoner, for jeg klarte ikke bestemme meg, og de er så forskjellige, og Laleh er så fantastisk)

værsågod:

en vanlig kveld i februar

Maria og Camilla spør varför ska vi göra allt igen, og jeg bruker tida på å legge puslespill på gulvet, spille gitar, lære meg lette sanger (Am – C – G -F -Em -Dm -E -D -A), lure på om det kanskje ikke er kreft som er problemet, men kyssesyke (men jeg har ikke feber eller halsbetennelse eller noen av de uthevede symptomene på nettdokotor, så da er det vel kreft likevel, som vanlig), drømme meg bort, tenke: det var lätt att hitta hit män jag hittar inte ut, og sånn er det jo, plutselig har man havnet et sted og om man forsøker å nøste tråden som ligger bak finner man bare stubber, oppklipte og slitte stubber, og det hull mellom dem, noen store, noen små, og man husker aldri hva som lå imellom dem, så man vet ikke hvordan man havna der man er, bare at det skjedde plutselig, noen ganger uten at man anstrengte seg engang, som regel er det sånn det skjer, anstrengelsesløst

men å komme ut, finne veien tilbake, eller til et anna sted, krever alltid mer, dobbelt så mye, minst

en gåte fra virkeligheten

In their behavior toward creatures, all men are Nazis.         Human beings see oppression vividly when they’re the victims. Otherwise they victimize blindly and without a thought.”
Isaac Bashevis Singer, author, Nobel Prize 1978

Du får leve et halvt år. Rundt deg er det netting. Over deg, under deg, på de fire veggene rundt deg er det netting. Du får ikke gå på gress. Beina dine rører aldri bakken, de står på netting, går på netting, hele livet ditt er bare netting. Du har ingen familie. Om du hadde det er de fjerna fra deg, de står bak andre nettinger, de står i andre bur. Noen lever noen år. De får aldri velge hvor de skal gå. De får aldri trå på grønt gress, aldri trå på knitrende snø. De får aldri frihet. De føder barn som får leve like lenge som deg, om de ikke spiser dem opp. Omringa av netting hele livet. De er som deg. Fotene gnagd av. Et åpent sår der halen skulle vært. Øyne de ikke kan se med, ører de ikke kan høre med. De hopper rundt på nettingen på blodige stubber, som deg. Ingen stryker dere over hodet, over ryggen, ingen bandasjerer sårene deres, drypper medisin i øynene deres, vasker burene deres. Det er livet dere er dømt til. Du er dømt til dette livet. Verden utenfor nettingen er fremmed, helt til du tas ut for å drepes. Det går strøm gjennom deg og du dør. Du gasses, som jødene i Auschwitz, Bergen-Belsen. Du flås, skinnet ditt tas fra deg, alt tas fra deg, hele livet ditt tas fra deg. Det var tatt allerede før du ble født, det var aldri ditt. Vi eide deg, alltid.

Fortell meg hvem du er.

Fortell meg hvem vi er.

Og om du ikke vet det, om du ikke har skjønt det, om du ikke tror det er sant; Pelsbransjens løgner kan ses her

Dagsrevyens innslag (høsten 2009) kan ses her

«LEGGER MAN AVGJØRENDE VEKT PÅ DYRAS VE OG VEL, ER DET ETIKKUTVALGETS OPPFATNING AT DE DRIFTSFORMER SOM ANVENDES I DAG, IKKE KAN FORSVARES. PÅ DENNE BAKGRUNN BØR DE [PELSFARMENE] DERFOR AVVIKLES.» – RÅDET FOR DYREETIKK (1994)