køben

(men hva er det første ordet?)

Reklame

en gang, for mange måneder siden

Melvis var innom byen en snartur

vi så på bilder fra da vi var i Egypt

det var i 2009

det var januar

det var tider

 

i noen minutter var jeg dronning Hatsepshut

i den anledning

en høst for to år siden

savner det litt, sånn innimellom. nå for eksempel. så akkurat at Vagabond hadde hatt en konkurranse der man kunne vinne billetter til Singapore. tenkte æsj. men whatyougonnado. spare penger. dra tilbake. kan aldri dra tilbake uansett. ikke ordentlig. men jeg vil likevel. det er kanskje et stykke Vesten i Østen, men det er på overflata, stort sett.

det finnes noe annet under. om man har tida til å se etter.

jeg hadde fem måneder.

jeg tror det kvalifiserer.

aldri akkurat passe

så det blir tromsø i helga og tromsø om to uker, i to uker, og før det må jeg legge inn en oslotur for å dempe abstinensene litt, det kjenner jeg, trenger folk og mat som ikke finnes her, change of scene, kanskje noen varmere grader, fyfan, jeg hadde glemt hvor kaldt det er i minus, det har ikke vært minus sia jegvetikkenår, mars? når smelta snøen ifjor? jeg husker ikke, bare at vinter’n var jævlig uten at jeg husker nøyaktig hvor jævlig, det var så mange flere minusgrader enn det har vært til nå men jeg går rundt og fryser hele tida, som om kroppen ikke bare tror den er en awkward og klumsete plutselig-høy tenåring men også har begynt å tro den, i tillegg til å være awkward og plutselig-høy ikke veier stort mer enn førtiåtte kilo, for tynne folk fryser jo lettere, det vet vi, de har ikke noe fett på kroppen og det er fettet som varmer, akkurat som at folk svetter mer når de blir tjukke, sånn er det bare, det er en grunn til at seler (og kvaler, og kvalrosser og andre pattedyr som lever i kulda) er runde av spekk, fett, det isolerer, holder oss varme, så jeg burde jo ikke fryse så mye som jeg gjør, men jeg gjør det likevel

og det hjelper ikke at luftanlegget på klasserommet blåser ut luft på femten grader

sitter inne med ullgenser og ytterjakker, hue og skjerf

klarer ikke tenke når jeg fryser sånn, fingrene mine blir kalde og stive og vonde, jeg har allerede dårlig blodsirkulasjon, hjelper ikke med kald luft, no no no, og det kan ikke være for varmt heller, da blir jeg tett i nesa og varm og klam og klarer ikke tenke, jeg husker da jeg prøvde å skrive oppgaver i ca tretti grader, førti grader effektivt på grunn av alt vannet i lufta, og det var så vanskelig, fingrene min lå klamt på tastaturet, og om jeg gikk på lesesalen ble det for kaldt, jeg måtte ta med jakke og ullsokker, så mye for tropene, men de kan en ting i singapore, de skal ha det, air-condition, de kan air-condition, du har ikke vært i singapore om du ikke har vært iskald i air-condition

det er min teori i alle fall

#finland

Helsinki, tule mut hakemaan himaan. tule, nyt mennään.

Helsingfors, kom och hämta mig hem igen. kom, nu ska vi gå.

indian summer

ute er det femten grader

i går var det seksten

det ble ikke sommer før september

oktober; still going strong, takket være varme vinder, fra hvor; mexicos oljete gulf, russlands atomreaktorlandskap? et snev av fønvind over byen, sommeren tar noen krampetak før den slipper taket og går i hi. vi andre kler på oss boblejakker og lester, og venter på våren. nei. vi venter ikke, vi vet den kommer. vi kler på oss og lar kulda farge kinnene våre røde.

men fremdeles er det som om sommeren er her. på etterskudd, men kanskje enda mer fantastisk.

det vi elsker

frihet

mest av alt

ideen om frihet

«Some people complain about system: system is not good, they can’t do anything. It’s excuse. Freedom is in your heart.»

det har hun sagt, danseren og koreografen, en av de første transkvinnene Kina anerkjente offentlig, Jin Xing, født xy (hun har bein i nesa, kan jeg si, den hyggeligste stjerna jeg har møtt)

noen klager på systemet: systemet er ikke bra, de kan ikke gjøre noe. det er en unnskyldning. frihet er i hjertet ditt.

og det er sant, tenker jeg. det er kanskje det sanneste. frihet er ikke å kunne gjøre alt du vil. for hva vil du egentlig? hva skal du velge?  grenseløs frihet, si meg, hva skal du med det, hva skal du bruke den til?

vi er ikke laget for sånt. vi er laget for å leve i felleskap, for å følge rytmer, følge solas gang over himmelen, jordas rotasjon rundt seg selv, dag følger natt følger dag følger natt. det er rytmens sjel, gjentakelsen, rutinen, det som varer og varer, bærer et snev av evigheten i seg.

og vil du virkelig fri deg fra det?

(ja, jeg vet. xin lili er ikke teksta, og hvem skjønner vel kinesisk (jeg vet ikke om det er mandarin eller kantonesisk en gang. men det er interessant likevel)

en gang i Barcelona

det var vår, april, 2008. jeg ville sykle rundt i byen for alltid.