i want the magic

vær et dårlig menneske

og jeg vil snu på det
snu på god og dårlig
snu på hva det vil si
å være et menneske

for hva er å være et menneske
et godt menneske
et menneske som er god på å være menneske
og alt det innebærer
av kortenkthet, av dumskap
av egoisme, av selektiv empati
selektiv vennlighet
selektiv omsorg

jeg har aldri sett mennesket i et godt lys
for meg er mennesket en pest
en parasitt
som egler seg fast på jorda
borer seg inn i det helligste
og pumper livet ut av vår eneste, virkelige mor
for meg er mennesket et virus
som sprer seg uten kontroll
uten å tenke på andre
enn seg selv, her og nå

så tenk annerledes
gjør noe nytt
gjør det som mennesket ikke vanligvis gjør
gjør det som mennesket ikke alltid er så flink til
er så god til

vær et dårlig menneske
lær av dine feil
ta ansvar for det du gjør
ta ansvar for det andre gjør
ta ansvar for konsekvensene av at
du eksisterer sammen med
altfor mange milliarder andre mennesker
som ikke er privelegerte nok til å velge det beste
for fellesskapet

sånn som du er
og jeg er
og vi er

kunne gått på BI, men æ vil ikke bli en hestkuk

takk til Magnus Eliassen for denne her

det er vår

overalt er det vår
jeg vet ikke hvor den begynner
om det er i lufta det starter
for å spre seg nedover
varm luft varmer kald jord
varmer frøene, varmere spirene
så de gror, vokser opp, grønnere og grønnere
eller om det starter i jorda
at varmen fra den innerste kjernen
– samtidig som vår halvkule av jorda
vender seg mot sola igjen
fra mørke til lys –
siver opp gjennom jordskorpa
og – nei – jeg vet, jeg vet hvor det starter
selvfølgelig vet jeg hvor det starter

vi lever på solas nåde
det starter i et inferno
og fra infernoet får vi næringen
til vårt eneste paradis
vårt eneste hjem

(og vi tar og vi tar og vi tar
tramper over, raserer, river ned, sprenger oss vei
gjennom fjellene, åsene, under vannskorpen
sprøyter gift i jorda, gift i lufta

vi har ikke et paradis lenger
det ligger rester igjen, spredt over jorda
men vi hogger det ned og spiser det opp
til alt vi har er et hjem
der vi prøver å skyve rotet, skitten
under et bulende teppe
og det kommer til å eksplodere
en dag

right in our faces)

det er noe galt med hodet mitt
jeg vet det
det er tankene mine
de tar kontrollen
noen ganger

og jeg lar dem
kverne over alt som ikke
betyr noe, lenger

men de prøver likevel, tankene
de kan få alt til å bety noe
bare ikke det som er virkelig
bare ikke det som er her, nå
det legger de ikke alltid så mye vekt på

istedet leter de etter noe annet
noe som er feil
en sprekk
stedet der fundamentet kan sprekke

for det finnes alltid en sprekk
et sted der lyset siver ut
og mørket siver inn

jeg kan ikke bygge vegger i sinnet mitt
jeg kan ikke fylle sprekkene med sement
jeg kan ikke holde lyset inne

noen ganger tror jeg
det er fordi jeg ikke vil
fordi det er dette jeg kan
dette jeg kjenner til

og det er så skummelt å
gi slipp

noen skøyt opp raketter i natt
rett utafor ei blokk
midt i et veikryss
midt i byen
de kom ut av blokka
unge, kule
skøyt raketter opp i lufta
og jeg gikk forbi
og skvatt av smellet
og ble forbanna
og skulle sagt noe
skulle sagt
det er ikke lov
å skyte opp raketter når man føler for det
midt på natta
klokka halv tre
det er ikke lov
og det er ikke omtenksomt
det tar ikke hensyn
kanskje var jeg ei som vokste opp
med lyden av bomber og granater
kanskje gikk jeg forbi
og var ei som hadde opplevd krigen
og så smeller det
uten forvarsel
kanskje skulle dere tenkt på det
eller kanskje skulle dere tenkt på dyrene
som hver nyttårsaften dopes ned
for å stoppe angsten
frykten for smellene
den høye lyden som går over i vakre farger
sure; det er moro
og det er gøy å gjøre ting som ikke er lov
og det er gøy å ikke tenke på andre
eller ta hensyn
for gjør man det må man slutte med mye
sure; det er gøy å fråtse i mat og alkohol og klær og godteri og sukker og billig drit fra Kina og dop og adrenalinkick etter adrenalinkick eller dopaminkick etter dopaminkick, det er gøy

helt til man tenker på de som blir skadet underveis
helt til man begynner å tenke på hvordan moroa går utover andre
og da er det ikke moro lenger
så greit, drit i å tenke på det

smell av fyrverkeri når dere føler for det
drukn følelsene deres i enda et nytt, lite rush

jeg mener;

jeg kjøpte en billig kjole i dag (ganske, relativt)
for å døyve noe, et ubehag

jeg tenkte ikke på hvem som hadde laget den
hvordan den var laget
hva den var laget av

jeg tenkte ikke på prisen
hva den hadde kostet noen andre

jeg kjøpte kjolen og smilte
hele veien hjem

lukta av olje i hele leiligheten
drømte om lussekatter med gurkemeie
safran er for dyrt
men det smaker best med safran
lukter best
men det lukter ikke safran her
det lukter ikke gurkemeie
jeg er våken
og alt lukter gulvolje
jeg har brune flekker under beina
og 80 prosent av gulvet har blitt teakfarga

#advent

sjekker mailen min om igjen og om igjen
på repeat
skriver inn gmail.com som det skal føre meg til en annen gmail.com denne gangen
der det ligger nye mailer og venter
der det ligger svar
men jeg kommer bare til den samme gamle
og det er ingen nye mailer siden sist

….

klokka var kvart på elleve før jeg satte beina ned på det myke
varme tregulvet og så meg selv i speilet, naken
groggy, uten faste kanter og tydelige konturer

om ikke annet ser jeg bra ut naken
om ikke annet føles kroppen behagelig å være i
føles som meg, ikke fremmed kjøtt jeg må bære rundt på
forholde meg til, tolerere

om ikke annet føler jeg meg som et menneske
ikke som en abstrakt enhet fanga i en kropp

….

det første jeg gjør er å åpne laptopen
og sjekke mailen
og sjekke mailen
og sjekke mailen