natta før dagen

jeg har fått tilbake energien

kanskje kan forkjølelser fungere som rensekurer

jeg vet ikke, men noe skjedde på tirsdag, da forkjølelsen slapp taket i musklene og hodet, og nå er det natt til søttende mai og jeg står på kjøkkenet og ser utover Havnegata, Kulturhuset, himmelen er lyseblå og nesten kvit og lyserosa, og de kvite veggene til Kulturhuset er lyserosa på ene sia, grå på den andre, og havet mellom byen og Trondenes er  et ferskenfarga speilbilde av himmelen og på himmelen, i lufta, der flyr måsene, synger/skriker (jeg syns det første) og det er natt til søttende mai og i dag kom våren for fullt, på skikkelig, i dag var det sol og varmt, snøen som falt på lørdag var borte og hadde tatt med seg litt av vintersnøen, det var småskovær, vårjakkevær, vi hadde ungene nede i fjæra og en fjerdedel kom søkkblaute opp, og jeg lekte i klatrestativ og hoppa fra dessa (eller huska, eller dissa, men disse ordene høres feile og rare ut så jeg lar være) fordi jeg ble utfordra av en førsteklassing (eller to), men ombestemte meg midt i hoppet og istedet for å slenge med lenger fram mot ei mjuk landing, så stivna jeg midt i lufta og falt rett ned, det er helt sant, det var lettere å hoppe når man var små, når kroppen var mindre og lettere og hodet ikke så redd for å slå seg

hvorfor blir man så feig når man blir eldre

må være dødsangsten, og realiteten

knocks you in the face

men dette handler ikke om dødsangst, eller realitetene

det er natt til søttende mai og jeg har gått over 13000 skritt i dag

handla mat, leita etter kvit strømpebukse til bunaden, laga eplekake, rydda, hoppa rundt og bare åna

det betyr at man oppfører seg teit, eller tullete, eller masete, eller wacky

eller all of the above, jeg vet ikke

men det er energien, den som plutselig kom tilbake, etter altfor langt fravær, en liten bump in the road, men nå er det vår, nå er det snart søttende mai

og om åtte dager reiser jeg til japan

 

Reklame

imens, i Harstad

det har vært 17. mai, den beste dagen jeg vet, i alle fall når jeg er i Oslo og det er fint vær og folk i gatene og alle vifter med flagg og roper hurra og vi sniker oss inn i toget for å vinke til Kongen, og ja, jeg har alltid vært patriot, jeg elsker landet, jeg elsker Norge, jeg liker til og med å ha en kongefamilie, enda så hyklersk det er av meg, for aller meste elsker jeg jo rettferdighet og likestilling, likeverd, like muligheter, men jeg elsker å ha en kongefamilie, jeg elsker å kunne snike meg inn i barnetoget eller borgertoget i Oslo for å gå, småspringe opp Karl Johan med flagget i ene handa og vifte på det, jeg blir et barn på 17. mai, det er sant, og etterpå slapper vi av litt, finner litt mat og skifter, så drar vi til Kubaparken, har med oss øl, vin, så er det fest på Blå, det er sånn det har vært de siste årene (bortsett fra i fjor, da jobba jeg hele dagen og så toget gå forbi langt der nede på Youngstorget, langt ned fra 11. etasje der jeg sprang rundt med mat og dessert og magetaske med penger), men ikke i år, i år var jeg hjemme i Harstad, det var ikke sol (men det var det dagen før, og dagen etter) og jeg var ikke i nærheten av toget, hørte ikke et eneste korps marsjere forbi, hørte ikke en eneste marsjtakt en gang, satt hjemme og pussa nesen og hosta og manna meg opp til å dra en tur til byen, for bunaden var klar og skjorta var strøket, og ei ny sølja var kjøpt inn (for vi finner ikke den gamle, den som er tretti år og har blitt forlagt et sted, jeg skylder på veggdyrpesten fra i fjor, da alt ble omkalfatra), så det var for dumt å ikke bruke den, ikke få vist meg fram i bunad, enda jeg hadde våkna med litt feber (37,5).

så jeg dro en tur til byen. klokka tre. #facepalm. alt er over da. men jeg fikk sagt hei til litt folk, i alle fall. fikk sett sukkerspinn og søndertråkkede heliumsballonger. så dro jeg hjem, spiste potetgull og streama serier.

i dag er det 18. mai. onsdag. på lørdag drar jeg til Marokko og blir borte i ei uke. nede i bukta har noen tatt ut kajakkene og ror ut mot fjorden. jeg hører på spillelista jeg laga til Kunst&Kaffe. kommer til å være fornøyd med den i lang, lang tid.

så fornøyd at du kan finne den her, faktisk. på Spotify, altså: Kunst&Kaffe